ID-tyveri er et økende problem, men folk vet ikke hvordan de skal stoppe det. Her får du vite hvordan du unngår å bli lurt.

Én av tre nordmenn frykter å bli utsatt for ID-tyveri, viser en undersøkelse gjort at Affinion International, et selskap som er spesialister på ID-sikkerhet. Kunnskapen om hvordan man kan forebygge slik kriminalitet er imidlertid lav.

Ole Kristensen i Affinion International

– Da vi undersøkte dette kom det også frem at to av tre nordmenn mener de ikke vet nok om hvordan de kan forebygge ID-tyveri. Svært få som vet hvor de kan få hjelp hvis de blir rammet, sier Ole Kristensen i Affinion International.

Han viser til tall fra NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring), som viser at minst 150 000 nordmenn har fått identiteten sin misbrukt.

Les også: Ni tegn på at du kan være utsatt for datainnbrudd

Utgir seg for å være deg

Et ID-tyveri innebærer enkelt sagt at noen gir seg ut for å være deg. Slik kan de for eksempel ta opp lån eller skaffe seg kredittkort i ditt navn, og på den måten skaffe seg penger eller kjøpe ting de kan selge videre.

– Når lånene og varekjøpene skal betales, vil kreditorene banke på døren din. De tror at det er du som har tatt opp gjelden, forklarer Kristensen.

For mange er et identitetstyveri begynnelsen på et langvarig mareritt. Å følge sporene og rydde opp etter svindlere kan ta måneder og år.

Les også: Slik sikrer du bedriften mot datainnbrudd

Økende problem

ID-kriminalitet er, dessverre, en «bransje» i vekst. Den er blitt profesjonell i den forstand at de kriminelle opptrer mer organisert og målrettet, og at de disponerer store ressurser. Ennå skjer mange ID-tyverier på «gamlemåten», det vil si ved hjelp av stjålne førerkort, pass og bankkort. Men stadig mer skjer på nett.

Hvor utsatt er du for ID-tyveri?

Test deg selv

– ID-tyvenes mål er å finne ut så mye som mulig om deg. De kan sette sammen harmløs informasjon til et større bilde og på den måten skaffe seg adgang til din private økonomi. Opplysningene finner de både i offentlige registre og i innhold du deler på nettet, for eksempel i sosiale medier, datingsider, nettsider for kjøp og salg og så videre, sier Kristensen.

Han forteller at de ID-kriminelles verktøy blir stadig mer sofistikerte.

– Blant annet er det blitt vanskeligere å avsløre forsøk på phishing. Språket i e-poster og på nettsider er blitt bedre, og i mange tilfeller misbrukes kjente bedrifter, som Apple og Netflix.

Blir lurt av folk de stoler på

Samtidig er omfanget av ID-kriminalitet i nære relasjoner et omfattende problem. Mange opplever å bli lurt av noen man stoler (eller har stolt) på.

– Misbruk av Bank-ID øker i omfang, og beløpene det er snakk om er ofte store. Det er grunn til å minne om at passordet til Bank-ID ikke skal deles med noen, ikke en gang dine nærmeste, sier Kristensen.

Les mer: Tenk deg om før du trykker «publiser»

Sunn skepsis

Selv om du kan foreta deg mye for å gjøre livet surt for ID-tyven, er det vanskelig å sikre seg 100 prosent mot denne typen kriminalitet. Løsningen er imidlertid ikke å logge seg av, ifølge Kristensen.

– Internett er en selvsagt del av både arbeid og fritid. Rådet er at du er bevisst og tar dine forholdsregler. Ikke alt er hva det gir seg ut for å være, og sunn skepsis kan spare deg for mange problemer, sier han.

Sånn kan du beskytte deg mot ID-tyveri

Postkassen: Lås den! Husk omadressering eller be en nabo tømme den når du reiser bort. Vurder gjerne Postens tjeneste Digipost eller andre digitale postkasser. Hos Posten kan du også sperre muligheten for at andre omadresserer posten din.

Datamaskin: Bruk nyeste versjoner av brannmur, viruskontroll og programmer. Vurder nøye nettsider som ber om personlig informasjon. Gi aldri slike opplysninger i e-post. Bruk ulike passord til ulike tjenester, og logg av så snart du er ferdig. Slett all informasjon når maskinen selges eller kastes.

Bank-ID: Oppgi aldri din personlige kode til andre, heller ikke til ektefelle. Misbruk av Bank-ID kan være ødeleggende fordi det gir tilgang til «hele» livet ditt og er en juridisk bindende signatur.

E-post: Adressen din er ofte nøkkelen til andre kontoer og tjenester. Beskytt den godt med et bra passord, og bruk gjerne 2-trinns verifisering. Sjekk e-postadressen som skjuler seg bak avsendernavnet, for eksempel Apple eller andre store selskap. Virker den troverdig?

Netthandel: Nettsiden skal være kryptert (adressen starter med https://) og ha et hengelås-symbol i adresse- eller statusfeltet. Skriv ut kvitteringer og bekreftelser. Betal med kredittkort.

Telefon: Oppgi aldri passord, innloggingsinformasjon eller fødselsnummer til ukjente. Ikke gjem slik informasjon i mobiltelefonen din. Logg ut av alle apper, f.eks bank. Mister du mobilen, finnes apper som kan slette sensitivt innhold på iPhone og Android-telefoner.

Bank- og kredittkort: Sperr mistede kort umiddelbart og makuler gamle ved å klippe dem i mange småbiter (ikke bare i to). Ikke røp koder til andre, selv ikke bankansatte. Bruker du kredittkort når du handler på nett eller i utlandet, kan du kontrollere at alt stemmer før du betaler fakturaen.

Søppel: Makuler, riv i småbiter eller brenn personlige dokumenter.

Lommebok: Ta ut ting du ikke trenger jevnlig. Meld fra til politiet straks hvis du mister eller blir frastjålet identitetspapirer.

For mer informasjon om ID-tyveri, se: NettvettDatatilsynet og NorSIS