Hver dag smaker nysgjerrige barn på medisiner de finner hjemme eller hos andre. Hvordan kan du beskytte barnet ditt mot skadelige stoffer i hjemmet?

I en hektisk hverdag kan det være lett å overse potensielle farer som lurer i egen bolig. Likevel er det et faktum at de fleste ulykker skjer i hjemmet, ifølge Helsenett.

Hvert år trenger over 120 000 nordmenn legebehandling som følge av skader de pådrar seg i og rundt boligen. Mange tilfeller er relatert til medisiner, og barn er en gjenganger. Giftinformasjonen får gjennomsnittlig ti telefoner hver dag fra foreldre som frykter at barn har spist legemidler de ikke burde få i seg.

Medisiner på kjøkkenbenken og i håndvesker

– I 2017 fikk vi om lag 3 500 henvendelser som gjaldt barn i alderen 0–9 år. De fleste sakene dreide seg om barn som hadde funnet og fått i seg medisiner. Vi fikk også en del henvendelser om forveksling og feildosering av legemidler, opplyser Espen Rønning Skoglund i Giftinformasjonen, og legger til:

– I mange tilfeller har barn funnet medikamenter på kjøkkenbenken, i håndvesker eller på gulvet. Det dreier seg ofte om medisiner som voksne har funnet frem som neste dose, sier han.

Skoglund opplyser at opp mot 400 av henvendelsene ble vurdert til å kunne gi en moderat eller alvorlig forgiftning. Mange av disse tilfellene dreier seg om paracetamol og anemimidler (jernpreparater). I tillegg er fluorpreparater og nesesprayer hyppige årsaker til at folk tar kontakt.

Les også: Stadig flere barn rammes av allergi

Medisinene som er farligst for barn

  1. Jerntabletter
  2. Nikotinpreparater
  3. Smertestillende som Ibux eller Paracet (særlig i andre former enn tablett)
  4. Hostesaft
  5. Malariatabletter
  6. Sovemedisin
  7. Medisiner mot høyt blodtrykk

Kilde: Statens legemiddelverk

Les også: Spar tid med legebesøk via mobilen

Trygg oppbevaring

Katherine Notvik i Statens legemiddelverk mener de færreste har medisinskap som er plassert slik at medisiner er utilgjengelige for små barnehender.

Katherine Notvik
Kommunikasjonsrådgiver Katherine Notvik i Statens legemiddelverk

– Konseptet medisinskap har forsvunnet litt fra norske hjem. Før hadde «alle» et låsbart skap med rødt kors på. Vi oppfordrer folk til å ta konseptet medisinskap inn i varmen igjen, sier hun.

Lars Gullestad er daglig leder ved Colosseumklinikken og lege i Eyr Online Doktor. Han mener voksne som bor sammen med barn har plikt til å oppbevare medisiner forsvarlig. Hvis det er plass, mener han det er god idé å ha to medisinskap.

– Slik kan man holde medisiner for voksne og barn atskilt, slik at man ikke risikerer å forveksle legemidler eller gi for store doser, sier han.

Gullestad minner om at medisiner generelt ikke bør oppbevares i varme omgivelser.

– Mange plasserer medisinskapet på badet, men der er det ofte for varmt. Soverommet kan være et egnet sted, mener han.

Les også: Fire vanlige barneskader – slik håndterer du dem

Kvitt deg med gammel medisin

Ifølge Opinion er det kun halvparten av oss om leverer tilbake medisin til apoteket. Hver femte nordmann kaster medisin i søppelbøtten, mens tre prosent skyller dem ned i vasken eller toalettet.

Dette er problematisk med tanke på at stoffene i medisinen havner i naturen, opplyser Katherine Notvik. Hun mener vi kan bli flinkere til å holde oversikt over medisinbeholdningen i hjemmet.

– Enten det gjelder halvfulle nesesprayer, medisiner som har gått ut på dato eller et brett med piller uten eske, er det viktig å skaffe seg en oversikt over hvilke legemidler du bruker og hvilke du bør kvitte deg med. Sistnevnte skal leveres på apoteket, sier hun.

Lars Gullestad, lege ved Colosseum medisinske senter og i Eyr Online Doktor

Lars Gullestad legger vekt på at medikamenter bør oppbevares i originalemballasjen, slik at du har pakningsvedlegget med viktig informasjon tilgjengelig.

– Selv om en Paracet-tablett kan virke harmløs, er det viktig å huske på at barnekroppen er mindre enn en voksen og at medisinen dermed vil ha mye sterkere effekt på et barn, sier han.

Les også: Baby i hus? Disse telefonnumrene bør du kunne

Snus, nikotintyggis og batterier

Har du snus, nikotintyggis og kosttilskudd i huset? Legemiddelverket minner om at voksne må holde styr på mer enn tradisjonelle legemidler.

– Ting som nikotintyggis og jerntabletter skal også være under kontroll. Det deles blant annet ut mange brett med jerntabletter til de som gir blod, og tablettene kan se litt ut som Non Stop. Tilskuddet er ikke farlig for de voksne, men er veldig skadelige for barn, sier Katherine Notvik.

Snus er som regel ikke er helseskadelig for barn, men kan fremkalle brekninger og stort ubehag. Batterier er det verre med. Espen Rønning Skoglund opplyser at lekkasjer av alkalisk væske kan føre til alvorlige skader og i verste fall død. Når det gjelder knappcellebatterier, kan de føre til etseskader på grunn av strømføring fra batteri til vevet omkring. Strømføringen fører til dannelsen av arkaiske forbindelser. Giftinformasjonen fikk i 2015 hele 126 henvendelser om barn som hadde svelget små batterier.

– I dag finnes batterier over alt: bilnøkler, garasjeåpnere, fjernkontroller, lommelykter og kjøkkenvekter er noen eksempler, påpeker Rønning Skoglund.

Les også: Slik gir du førstehjelp til små barn

Ring Giftinformasjonen eller oppsøk lege

Hvis du oppdager at et barn har fått i seg et legemiddel som ikke er ment for dem, eller at det har skjedd en feil ved dosering, kan du ringe Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00.

Har du Gjensidige-appen?

 

I denne kan du blant annet:

– se forsikringene dine

– melde skade raskt og enkelt

– finne legekontor nær deg

– se saldoen bankkonti, fond- og pensjonssparing

– laste ned reisekort

– bruke valutakalkulatoren

 

Last ned fra AppStore

Last ned fra Google play

– Ved mistanke om forgiftning, kan du også dra direkte til legevakt, sier Lars Gullestad. Han opplyser at du i begge situasjoner vil bli bedt om å gi informasjon om:

  1. Barnets alder, vekt og kjønn
  2. Informasjon om produktet/legemidlet/stoffet/planten (navn og ev. virkestoffer, styrke og grad av fortynning). Mengde av legemiddelet du tror barnet har fått i seg. Det er viktig å prøve å skaffe mest mulig eksakt informasjon om dette, samt eventuell maksimal mengde.
  3. Tidsforløp: Når fikk barnet i seg skjedde eksponeringen?
  4. Symptomer: Har barnet hatt symptomer? Hvilke? Når?
  5. Tiltak: Har barnet fått noen form for behandling? Hvilken? Når?

Les også: Huskeliste for medisiner på utenlandsreisen