Bryggen i Bergen blir lagt under vann. 120 000 bygninger langs kysten vil være truet. En ny karttjeneste viser hva som vil skje når havet stiger.

I fremtiden vil deler av norskekysten bli oversvømt stadig oftere. En såkalt 200-årsflo kan bli en årlig hendelse som legger mange hus, hytter og travle bysentra langs kysten under vann. Det samme gjelder for veier, broer og kulturminner.

Matematiker Oda Roaldsdotter Ravndal i oseanografiseksjonen i Kartverkets sjødivisjon. Foto: Sissel Kanstad/Kartverket.

Hva vil skje med eiendommen din? Lokalsamfunnet ditt? Det kan du finne ut i den nye tjenesten Se havnivå i kart, som viser hva vi har i vente hvis FNs klimapanels prognoser om havstigninger slår til.

– I dag vil cirka 90 000 bygninger langs kysten være truet ved en 200-års stormflo. Om 70 år – i 2090 – vil antallet trolig være rundt 120 000. Tallet inkluderer alt fra naust til boliger og forretningsbygg, sier matematiker Oda Roaldsdotter Ravndal i Kartverket. Hun opplyser at den nye karttjenesten så langt dekker 75 prosent av kystlinjen.

Les også: Vannskader for en halv milliard

200-års stormflo hvert år

Betegnelsen «200-års stormflo» indikerer at dette er et fenomen som opptrer ytterst sjelden. Det kan endre seg.

– Når havnivået stiger, vet vi at stormfloene vil gå høyere og lenger inn på land. Et stormflonivå som i dag statistisk sett inntreffer én gang i løpet av en 200-års periode, vil på Vestlandet kunne bli en årlig hendelse hvis havet stiger med 30 cm, forklarer hun.

Stormflo oppstår når lavt lufttrykk og vind øker vannstanden. Stormflo alene kan føre til en vannstandsøkning på mer enn én meter langs norskekysten. Effekten forsterkes når stormflo faller sammen med høyt tidevann (springflo).

Les også: Ekstremvær i vente?

Bergen sentrum under vann

Illustrasjon: W. Bøe/Kartverket

Se havnivå i kart viser at i 2090 vil en 200-års stormflo kunne legge to kvadratkilometer av Bergen kommune under vann. Nesten 2 900 bygninger vil bli rammet, blant annet Bryggen. I tillegg vil havnivået være 70–80 centimeter høyere enn i dag i mange kystbyer, som Kristiansand, Stavanger, Kristiansund og Vardø.

– Det kan være vanskelig å se for seg hva 70 cm havstigning innebærer i praksis. I kartet vil det være lett å se hvilke områder som blir berørt hvis vannet stiger, sier Ravndal.

Les også: Er du forberedt når vannet flommer inn?

Verktøy for myndigheter og næringsliv

Formålet med Se havnivå i kart er å synliggjøre konsekvensene av klimaendringene for folk flest. I tillegg er målet å gi planleggere i Kommune-Norge og næringslivet et verktøy. Oda Roaldsdotter Ravndal peker på to aktuelle tiltak som følge av økt havnivå.

– Det ene er å være restriktiv når det gjelder nybygging i utsatte områder. Det andre er å legge utsatt infrastruktur høyere i terrenget. Gjennom å være forberedt og ha gode planer, blir det enklere å håndtere det som kommer, sier hun.

Les også: Har du en tomt, er det ikke sikkert du får bygge

Vanskelig å spå om fremtiden

Se havnivå i kart er basert på FNs klimapanels prognoser. Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til beregningene, opplyser Ravndal.

– For eksempel er tjenesten basert på at stormene som forårsaker stormflo i fremtiden ikke vil være kraftigere eller inntreffe hyppigere enn i dag. Videre har vi ikke tatt høyde for effekten av bølger. Og vi vet ikke med sikkerhet hvor mye smeltevann Antarktis vil bidra med, sier hun og fortsetter:

Få varsel på SMS

Har du forsikret bil, hus eller hytte hos Gjensidige? Da får du uværsvarsel på SMS, slik at du kan unngå unødvendige skader og andre problemer.

Les mer om uværsvarsel

– Nyere forskning viser at Antarktis vil kunne smelte raskere enn tidligere antatt. Det er også kommet rapporter om at Grønlandsisen smelter i høyt tempo. Vi kan derfor ikke utelukke større havstigning enn det modellene våre tar utgangspunkt i.

Les også: Slik gjør du taket klart for høstens ruskevær

Landet stiger også, men ikke nok

Etter siste istid har landet vårt blitt stadig «høyere». Landhevingen har i flere tusen år vært større enn havnivåendringene langs norskekysten. Dette er imidlertid i ferd med å snu, ifølge Ravndal. Hun opplyser at landhevingen er mindre på Vestlandet og i deler av Nord-Norge enn på Østlandet. Derfor ligger det an til at havet stiger mer i førstnevnte landsdeler.

– Vi kan altså ikke lene oss på at landhevingen redder oss fra følgene av havstigningen. Flere steder langs kysten har havet i det små begynt å fortrenge landområder, sier Ravndal.

Les også: Derfor må du måke taket

Takk for at du engasjerer deg i saken! Husk at dette er et åpent kommentarfelt, hvor du ikke må dele personlige/sensitive opplysninger. For henvendelser knyttet til ditt kundeforhold hos Gjensidige ber vi deg ta kontakt med oss på gjensidige.no, eller på telefon 915 03100.

Fordi vi ønsker en god, saklig debatt her på godtforberedt.no forbeholder vi oss retten til å slette innlegg som er ulovlige, krenkende eller på annen måte upassende.