Du vil spare til det gode liv som pensjonist. Men hva om du trenger pengene før? Sjekk ekspertens tips.

Når du skal spare til pensjon, er det flere veier til Rom. Du kan investere i eiendom, legge pengene i madrassen (ikke anbefalt!), ha dem på høyrentekonto – eller i aksjer. Mange forbinder likevel pensjonssparing med det å spare i fond, ifølge pensjonsekspert Beate Fahre.

Hun kaller fondssparing en folkesport, og viser til tall fra Verdipapirfondenes Forening (VVF): Sommeren 2019 hadde mer enn 1,5 millioner nordmenn plassert til sammen nesten 500 milliarder kroner i fond.

Beate Fahre
Pensjonsekspert Beate Fahre i BeateFahre AS

– En stor andel av disse pengene tilhører folk som sparer til pensjon. Mange gjør det i produkter som Individuell pensjonssparing (IPS). Det meste av fondssparingen skjer likevel i såkalte frie fond, sier Fahre.

IPS eller frie fond – pengene dine blir uansett plassert i fond som investerer i aksjer og/eller andre verdipapirer. Det er imidlertid forskjeller mellom spareordningene som du må du kjenne til før du velger.

Les også artikkelen til Hallgeir Kvadsheim: Skaff deg uføreforsikring

Binde pengene eller full fleks

Du må for eksempel ta stilling til dette: Er det greit at sparepengene er låst til pensjon, eller vil du kunne bruke av dem «før tiden» hvis andre behov dukker opp? Fahre utdyper:

– Formålet med IPS-ordningen er å stimulere folk til å spare mer til pensjonisttilværelsen. Derfor har myndighetene lagt inn noen fordeler. Du får blant annet en skatteutsettelse. Det betyr at du kan trekke fra en andel av sparebeløpet på skatten. I 2019 utgjør dette 22 prosent, sier hun.

Skattefordelen og avkastningen på den skal imidlertid betales tilbake når du tar ut pengene som pensjon.

– Fordelen er i praksis et rentefritt lån, vennlig hilsen staten. Til gjengjeld krever altså myndighetene at pengene du sparer – og avkastningen – skal tas ut som pensjon, forklarer Fahre.

«Vanlig» fondssparing har ikke de samme incentivene som IPS, men har heller ingen begrensninger når det gjelder uttak. Du kan ta ut penger når du vil – og bruke dem på det du vil.

Les mer: Pensjonssparing: – Derfor bør du velge IPS

Hva betyr det at pengene er bundet?

At pengene er bundet til pensjon, betyr kort og godt akkurat det: Utbetalingene kan begynne tidligst når du er 62 år. I tillegg skal saldoen fordeles slik at den går i null det året du blir 80.

– Du kan med andre ord ikke gjøre uttak fra IPS-kontoen «før tiden» for å kjøpe ny bil eller bolig, pusse opp eller reise på drømmeferien, sier Fahre.

Du kan heller ikke ta ut penger hvis du blir syk eller mister arbeidsinntekt og  sliter med å få endene til å møtes – eller hvis du blir ufør (med mindre du allerede mottar trygdeytelser).

At IPS-pengene er låst, er ikke nødvendigvis en ulempe, ifølge pensjonseksperten.

– Hvis du er av typen som lett lar deg friste, slik at her og nå-behov stadig vinner over de langsiktige, blir det ikke mye igjen til pensjon. Da kan bindende sparing absolutt være en god ting, konstaterer hun.

Hvis du i tillegg utnytter skatteutsettelsen og de andre IPS-fordelene til fulle, kan det altså hende at denne spareordningen er riktig for deg.

– Som rådgiver pleier jeg imidlertid ikke å anbefale dette for folk som er i 40-årene eller yngre. Jeg mener det er litt skummelt å binde penger så tidlig i livet, sier Fahre.

Les også: Ny jobb? Dette kan spise opp lønnsøkningen

Bolig er også pensjonssparing

Det er selvsagt mulig å spare til pensjon på andre måter enn i verdipapirer. I Norge er vi for eksempel verdensmestere i å investere i fast eiendom. Nedbetaling av boliggjeld teller definitivt som (pensjons)sparing.

– Reduserte kostnader er lik større økonomisk handlefrihet. Hvis du er helt eller nesten gjeldfri ved inngangen til pensjonsalderen, er du godt rustet for en ny hverdag – selv om bruttoinntekten er mye lavere enn den du hadde som yrkesaktiv, forklarer Fahre.

Hvis du har en ekstra bolig eller en hytte å selge, kan det gi en økonomisk «flying start» på livet som pensjonist. En annen måte å skaffe seg albuerom på, er å låne penger med sikkerhet i en helt eller delvis nedbetalt bolig eller fritidsbolig. Mange banker tilbyr såkalte seniorlån.

– Men hvis IPS er en låst spareform, så gjelder dette i høyeste grad også for denne måten å finansiere pensjonisttilværelsen på, understreker Fahre.

Hun viser til at myndighetene har strammet inn på mulighetene til å ta opp lån. Det «rammer» også eldre låntakere.

– Begrensningen om «fem ganger inntekt», og at du skal tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng, gjelder også for pensjonister. Når pensjonen din er lavere enn inntekten du hadde da du jobbet, vil det sette en grense for hvor mye du kan belåne boligen, sier Fahre.

Les også: Dette skjer med pensjonen din når du dør

Sjekkliste for pensjonssparing

I tillegg til å vurdere ulike spareordninger, må du bestemme deg for når du skal begynne å spare – eller om det i det hele tatt er nødvendig. Ifølge Fahre er det ikke gitt at alle må spare til sin egen pensjon.

– Spørsmålet kan ikke besvares enkelt med et ja eller nei. Min påstand er likevel at en person som har gjennomsnittlig lønnsinntekt og betaler ned et gjennomsnittlig huslån, kan klare seg godt som pensjonist med utbetalingene fra Nav og tjenestepensjonen, sier hun.

Les også: Tre eksperttips som kan gi deg høyere pensjon

Fahre har laget denne sjekklisten for deg som vurderer å spare til livet etter yrkeskarrieren:

  1. Spar til en bufferkonto for uventede utgifter (bilreparasjoner, hvitevarer som ryker og lignende). Bufferen bør være på to, tre månedslønner, og den kan stå på høyrentekonto hvor den ikke er sårbar for svingninger på børsen.
  2. Sørg for at du er dekket økonomisk i tilfelle du blir ufør (uføreforsikring)
  3. Er du under 33 år: Spar så mye du kan i BSU
  4. Betal ned kredittkortgjeld og andre dyre lån
  5. Betal ned på boliglånet til det er på et nivå du er komfortabel med
  6. Logg inn på norskpensjon.no og finn ut hvor stor den samlede pensjonen din (fra Nav og tidligere/nåværende arbeidsgivere) ligger an til å bli
  7. Vurder pensjonssparing i IPS, frie fond eller gjennom andre investeringer

Les mer: Starte pensjonssparingen tidlig – eller?

Gir råd om pensjon

Produktsjef Trond Ruud i Gjensidige

Gjensidige håndterer pensjonssparingen for mange fremtidige pensjonister, både de som har innskuddspensjon gjennom jobben og de som sparer på egen hånd. Produktsjef Trond Ruud understreker at folk har forskjellige økonomiske forutsetninger og behov.

– Derfor kan det være smart å få råd før du bestemmer deg for hvor mye og hvordan du skal spare. Vi har autoriserte rådgivere som kan legge frem og anbefale løsninger tilpasset din situasjon i dag – og forventningene du har til livet som pensjonist, sier han.

Beate Fahre er uavhengig pensjonsekspert. Hun har erfaring fra flere av Norges største meglerhus og pensjonsselskaper. I dag gir Fahre råd om pensjon til ansatte i små og store virksomheter.

Få hjelp av en rådgiver

Spar litt ekstra til pensjon

Takk for at du engasjerer deg i saken! Husk at dette er et åpent kommentarfelt, hvor du ikke må dele personlige/sensitive opplysninger. For henvendelser knyttet til ditt kundeforhold hos Gjensidige ber vi deg ta kontakt med oss på gjensidige.no, eller på telefon 915 03100.

Fordi vi ønsker en god, saklig debatt her på godtforberedt.no forbeholder vi oss retten til å slette innlegg som er ulovlige, krenkende eller på annen måte upassende.