Psykiske utfordringer er et økende problem blant de mellom 16 og 29 år. En krevende arbeidshverdag og sosiale medier er blant grunnene til denne trenden, ifølge stressforsker. 

Antall tapte arbeidsdager som følge av psykiske lidelser har økt med mer enn 200 000 fra 2013 til 2017, viser tall fra NAV. Deler av forklaringen er økningen i antall unge som sliter psykisk.

Hilde Grønningsæter. Foto: Stian Kristoffer Sande, USN

Hilde Grønningsæter er stressforsker og førsteamanuensis ved Fakultet for Humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har lagt merke til den negative trenden.

– Vi har lett for å si at det er for stort press på unge mennesker, men vi må huske på at det alltid har vært stort press på denne gruppen. Det er mye de ikke kan, læringskurven er bratt, og kravene er store. Men dette er et komplekst tema, for unge mennesker er ikke en homogen gruppe, sier Grønningsæter.

Produktsjef for barneforsikring i Gjensidige, Ann-Mari Tollefsrud Boge, understreker prestasjonspresset mange unge opplever.

Ann-Mari Tollefsrud Boge

– Unge setter større krav til seg selv på alle arenaer, inkludert sosialt, på skolen og på fritiden. De har få fristeder uten press og ytre påvirkning, og de er alltid «pålogget». I dag er det også mer fokus på psykiske lidelser generelt. Mange står frem, og det er søkelys på at man ikke er alene, sier hun.

Les også: Ny nettjeneste for de som ikke har det så bra

Mindre tilrettelegging

Boge tror arbeidslivet kan være med å påvirke de psykiske utfordringene mange unge opplever.

– I dag stiller arbeidslivet større krav til sosiale ferdigheter, fleksibilitet og tverrfaglighet, og det er mindre rom for spesielle behov og tilpasninger, forklarer hun.

Stressforsker Grønningsæter tror mange unge er vant med en bedre oppfølging enn det arbeidslivet er i stand til å gi dem.

– I dag er det mye fokus på barns trivsel, enten det gjelder lekselesing, venner eller andre områder i livet deres. De får mye tilrettelegging gjennom barne- og ungdomstiden. Denne tilretteleggingen har imidlertid ikke arbeidslivet mulighet til å tilby på samme måte, mener hun.

Grønningsæter tror derfor at overgangen til arbeidslivet kan være utfordrende for flere unge i dag.

– I arbeidslivet blir det satt krav til at du skal prestere. Både offentlig og privat sektor har skjerpet målstyring og krav til sine ansatte. Særlig i privat sektor blir det synlig om du er lønnsom for arbeidsgiveren din. Hvis du koster mer enn du tjener inn, så kan jobben din stå på spill. I tillegg er arbeidslivet mer individualisert og personorientert enn tidligere. Vi ser blant annet flere bonuser og mer individualisert lønn i dagens arbeidsliv enn det som var vanlig før i tiden, hevder stressforskeren.

Les også: Stress ned i juleferien

Sosiale medier kan gi psykiske utfordringer

Tidligere i år tok regjeringen til ordet for at sosiale medier kan føre til dårligere psykisk helse for unge mennesker. Grønningsæter ser flere årsaker til dette.

– Etter min vurdering kan sosiale medier være en vesentlig kilde til dårlig psykisk helse. Jeg tror mange av dagens unge mangler erfaring med hvordan deler av den ordentlige verden fungerer. Selv om de er gode i den digitale verden, er det ikke sikkert disse erfaringene fungerer i praksis. Enkelte eksponerer seg også på ulike sosiale medier på en måte som kan få uheldige konsekvenser senere, både som student og i arbeidslivet, sier hun.

Stressforskeren understreker at man ikke nødvendigvis vet hvordan man behersker reelle situasjoner, selv om man behersker sosiale medier.

– Voksenlivet medfører nye krav og forventninger, som mange ikke vet hvordan de skal håndtere. Ofte mangler de unge voksne som kan gi direkte og konkrete tilbakemeldinger, eller de mangler erfaring med å takle konkrete tilbakemeldinger. Begge deler kan oppleves som et stort press, forklarer Grønningsæter.

Produktsjef Boge er enig i at forholdet mellom sosiale medier og virkeligheten kan skape utfordringer.

– Livet på nettet og i virkeligheten har ofte ingen skiller. Det er heller ikke alltid slik at voksne er til stede i det digitale rom, og kan sette grenser som hjelper de unge til å forstå konsekvensene av handlinger de gjør på sosiale medier, sier hun.

Les også: Mange med psykiske lidelser får ikke hjelp

Digitale verktøy for å lære stressmestring

Boge tror det er viktig at unge får den kompetansen de trenger til å håndtere hverdagen.

– Det dreier seg om å mestre livet, både jobben og studiene. Da tror jeg opplysning og kompetanse er viktige faktorer, sier hun, og trekker frem den nettbaserte helsetjenesten Braive som et eksempel på nye digitale verktøy som kan hjelpe unge til å mestre stress, angst og depresjon.

Aktuar og produktsjef i Gjensidige, Gunnar Kvan, anbefaler også unge til å investere i et økonomisk sikkerhetsnett.

Gunnar Kvan

– Er du ung i arbeidslivet, forventer du sannsynligvis en høyere inntekt i framtiden enn det du har nå. Skulle du være så uheldig å havne utenfor arbeidslivet på grunn av psykiske utfordringer, vil du gå glipp av den framtidige inntektsøkningen. For å være på den sikre siden, kan det derfor være nyttig å vurdere ulike alternativer som gir deg økonomisk trygghet, som for eksempel uførepensjon, sier Kvan.

Les også: – Uføreforsikring er en «no-brainer»

Takk for at du engasjerer deg i saken! Husk at dette er et åpent kommentarfelt, hvor du ikke må dele personlige/sensitive opplysninger. For henvendelser knyttet til ditt kundeforhold hos Gjensidige ber vi deg ta kontakt med oss på gjensidige.no, eller på telefon 915 03100.

Fordi vi ønsker en god, saklig debatt her på godtforberedt.no forbeholder vi oss retten til å slette innlegg som er ulovlige, krenkende eller på annen måte upassende.