Bakterier og virus trives godt i kulda. Lege Marcus Følling Lund har rådene som kan holde deg frisk og rask i den kalde årstiden.

Lege, Markus Følling Lund

Jubler du når Norge tar vinterkåpa på? Gleder du deg over skiføre, hvit postkortnatur og gode forhold for innekos? Eller er du en av dem som først og fremst ser mørkt på det?

Det er vanlig å føle seg slapp og tiltaksløs i mørketiden. I tillegg er januar og februar månedene der forkjølelse og influensa herjer som verst. Den kalde årstiden er nemlig en lang fest for bakterier og virus, kan Følling Lund fortelle.

– Bakterier og virus har gode vekstforhold i fuktig miljø, som for eksempel sølepytter. I tillegg er kroppen vår mindre motstandsdyktig. Tørre slimhinner og tørr og sprukken hud er med på å gi fotfeste for bakterier og virus, forklarer han.

Se også: Dette kan bli fremtidens klima

Lavere blodsirkulasjon

Er du kald på hender, føtter og på nesetippen? Da er det et tegn på redusert blodsirkulasjon i disse områdene.

– Vi leger har ment at det er en myte at sykdom har sammenheng med det å fryse. Det har nok mange fått med seg. Men nå tyder forskning på at mødrene våre hadde rett hele tiden: Er du kald på beina, påvirker det hele apparatet – og du blir lettere syk, sier Følling Lund.

Man antar at dette henger sammen med mindre blodgjennomstrømning i områder som for eksempel nesen. Dette igjen fører til at de hvite blodcellene ikke angriper virus, som dermed får etablert seg. Moralen er altså: Gjør som mora di sier.

Les også: Firbente fryser også i kulda

Fryser eldre mer?

Det er en vanlig oppfatning at man blir fortere kald etter hvert som man blir eldre. Hvis noen føler det slik, henger det kanskje først og fremst sammen med at de er blitt tynnere og mindre fysisk aktive med årene, mener Følling.

– Kroppsbygning og -fasong spiller også en rolle. En tynn person fryser mer enn en som har mer muskelmasse og/eller fett på kroppen. Muskler bidrar til å opprettholde blodsirkulasjon, mens fett har en isolerende effekt, påpeker legen.

Les også: Hold varmen oppe, men strømregninga nede i vinter

Vask hendene

Forkjølelse og influensa smitter først og fremst ved dråpesmitte, som det er vanskelig å gardere seg mot hvis man vil omgås folk. Men vinteren er også høysesong for omgangssyke, som smitter ved fysisk kontakt. Derfor er god håndhygiene alfa og omega hvis du vil unngå ufrivillige og lange toalettbesøk.

– God håndvask før måltider, etter toalettbesøk og ved opphold på nye steder er viktig. Bruk gjerne håndsprit for ekstra trygghet. Og hvis du biter negler, kan dette være en fin anledning til å legge bort den uvanen, smiler Følling Lund.

I den grad det lar seg gjøre, kan du også være litt selektiv med hvem du omgås. Vil du holde deg frisk og rask, bør du kanskje ikke håndhilse på eller klemme en som er syk.

Les også: Ta legetimen på mobilen

Vinterdepresjon

Marcus Følling Lund er lege ved Colosseum Medisinske Senter Oslo.

 

I tillegg gir han helseråd gjennom Eyr Doktor Online, en tjeneste som tilbyr legetime på mobilen.

 

Har du behandlingsforsikring i Gjensidige, kan du benytte deg av Eyr Doktor Online uten egenandel.

Solen er en viktig kilde til energi for oss mennesker. Så når den gule kulen på himmelen så vidt gidder å titte over horisonten, er det ikke merkelig at mange føler seg «under the weather», som britene sier.

– Mørketiden preller av på noen, andre kan merke at de er trøttere enn vanlig. Atter andre kan få problemer med søvnmønsteret. I tillegg får noen symptomer som minner om depresjon, sier Følling Lund. Lite sollys kan påvirke både vitaminnivå og døgnrytme.

Les også: Dette bør du tenke på når du bestiller reise

Tran og Sana-sol

Så hva kan man gjøre? Generelt anbefales vi nordmenn bare tilskudd av vitamin D om vinteren. I kostholdet finnes vitaminet blant annet i fet fisk og i meieriprodukter der vitaminet er tilsatt. Får man ikke i seg nok vitamin gjennom kosten, er det generelle rådet å ta tran. Men hva med gamle, gode Sana-sol?

– Sana-sol inneholder både vitamin A,B,C,D og E. Vi anbefaler ikke dette produktet med mindre du får påvist at du mangler alle disse vitaminene. Det er heller ikke anbefalt å bruke tran og Sana-sol sammen, sier Følling Lund.

Ved mer alvorlige mørketidssymptomer, har bruk av dagslys-/lysterapilampe vist seg å gi gode resultater i form av bedre søvnrytme. Dagslyslamper inneholder ikke UV-stråler og øker derfor ikke kreftfaren.

Se også: Slik kan ny teknologi påvirke folkehelsen i fremtiden

Mosjon er godt for det meste

Selv om mange trener hele året, blir vi jevnt over mindre aktive om vinteren. Men hvis man vil beholde overskuddet og holde seg frisk, er fysisk aktivitet en sikker vinner.

– Mosjon hjelper for «alt», inkludert immunforsvaret. Derfor er det synd at særlig mange eldre blir mindre aktive vinterstid. Vi vet jo at snølagte og isete fortau og veier nærmest sperrer mange inne. I den grad det er mulig, bør man forsøke å erstatte den daglige gåturen med en eller annen form for inneaktivitet, er Følling Lunds råd.

Les mer om behandlingsforsikring