En dag skal du trappe ned gårdsdriften og bli pensjonist. Hva skal du leve av da? Markedssjefen i Gjensidige Pensjon trekker frem to gode alternativer for deg som vil spare til det gode liv etter yrkeskarrieren.

Av Tove Nordlie, markedssjef i Gjensidige Pensjon

Som gårdbruker vet du det meste om kunsten å balansere det kortsiktige med det langsiktige. Du må både fokusere på den daglige driften og på investeringer som skal trygge livsgrunnlaget i fremtiden.

Evnen til å planlegge får du også bruk for når det gjelder privatøkonomien. Gårdbrukere er en gruppe som har spesielt gode grunner for å planlegge pensjonsalderen godt. Dette gjelder også dem som har hatt vanlig lønn ved siden av gårdsdriften.

Lavere og variabel inntekt

For det første er mange selvstendig næringsdrivende. Det innebærer at de har et større ansvar for egen pensjonssparing enn det lønnsmottakere har.

For det andre opplever mange at den skattbare inntekten varierer mye fra ett år til det neste – og at den uansett er relativt lav sammenlignet med andre grupper som omfattes av folketrygden. Dette kan medføre at alderspensjonen fra det offentlige blir tilsvarende lav.

Etter at pensjonsreformen kom i 2011, har budskapet vært at folk bør spare mer til pensjon på egenhånd. Dette rådet gjelder i høyeste grad for deg som har levebrødet ditt i landbruket.

Skreddersydde spareformer

Når vi i Gjensidige gir råd om pensjonssparing, trekker vi særlig frem to ordninger som er skreddersydd formålet: Individuell pensjonssparing (IPS), og Fondskonto (også kalt investeringskonto). De aller fleste som sparer i en eller annen form for fond, bør gjøre det i en av disse ordningene. De har fordeler som utkonkurrerer «vanlig» fondssparing.

Les også: – Jo eldre du blir, jo tryggere bør sparepengene være

(saken fortsetter under bildet)

IPS – «gratis» lån fra staten

Hovedregelen er at IPS vil være mest lønnsomt – hvis du kan leve med det som kan oppleves som ulempen ved ordningen: Sparepengene er bundet til pensjon, og de kan ikke tas ut før etter fylte 62 år. Utbetalingen må skje over minst ti år og fram til du er 80.

Sammenlignet med Fonds-/Investeringskonto utmerker IPS seg positivt gjennom tre skattegulrøtter:

* Rentefritt lån. Du får et årlig skattefradrag på det du sparer (23 % i 2018). Fradraget utgjør inntil 9 200 kroner. Det er smart å reinvestere beløpet i IPS neste år, slik at du får avkastning på pengene.

* Lavere skatt. Skattesatsen i 2018 er 23 %, og den er foreslått regulert til 22 % i 2019. Ingen vet hva du må betale i skatt om 10 eller 20 år, men poenget er at det skal være samsvar mellom fradraget ved innbetaling og skatten ved utbetaling.

* Fritak. Sparebeløpet holdes utenfor når formuesskatten beregnes.

Hvor mye kan du sitte igjen med ved sparing i IPS? 40 000 kroner i året over 20 år gir totalt nesten 1,1 millioner kroner «på bok» (basert på en avkastning 2,85 % etter inflasjon). Du vil ha fått 192 000 kroner i utsatt skatt.

Les også: Pensjonssparing: – Derfor bør du velge IPS

Fondskonto – full frihet

Hvis ulempen ved IPS veier tyngre enn fordelene, er Fondskonto et godt valg. Denne spareordningen gir full frihet med hensyn til bytte av fond og uttak (når, hvor mye og til hvilket formål). I tillegg betaler du ikke skatt før ved uttak.

Ved vanlig fondssparing betaler du skatt hvis du velger å bytte fond. Dette slipper du altså ved sparing på Fondskonto. (Sparer du på en vanlig bankkonto, må du også betale skatt av avkastningen hvert år.)

Fordeler ved Fondskonto:

* Utsatt skatt. Du betaler ikke skatt før du tar ut penger.

* Større frihet mht. risiko på investeringen din etter hvert som du blir eldre

Fondskonto er altså ikke like fordelaktig som IPS når det gjelder skattefordel og -fritak. I tillegg: Skattesatsen på avkastning er lavere (foreslått likestilt med aksjesparing fra og med 2019). Fondskonto er altså mer fleksibel enn IPS -ordningen. Men friheten har en pris.

Les også: ABC om fond

Aldri for sent

Blir du svett av alt pratet om pensjon? Kan du ikke spare maksbeløpet i for eksempel IPS? Mange vil ha meninger om hvor tidlig og hvor mye du må spare. Ikke la deg stresse! Det er aldri for sent å begynne – og selv mindre beløp vil kunne vokse seg store over tid.

Hvor mye du kan og vil spare, vet du best selv. Et godt råd er å først undersøke hvordan du ligger an på norskpensjon.no. Deretter kan du legge en spareplan tilpasset dagens økonomiske situasjon og forventningene du har til livet som pensjonist. Sparer du jevnt og trutt over tid, kan du se fram til en pen «ekstrapensjon» den dagen du slutter å jobbe.

Skulle du gå bort mens du ennå har penger stående i IPS eller på Fondskonto, vil restbeløpet gå til dine etterlatte.

Av Tove Nordlie, markedssjef i Gjensidige Pensjon

Les mer om pensjonssparing