Etterspørselen etter arbeidskraften er høy, og søkertallene til yrkesfaglige utdanninger øker. Samtidig står håndverkere overfor noen unike utfordringer når det gjelder pensjon, ifølge ekspertene.

NHOs kompetansebarometer viser at seks av ti bedrifter har behov for personer med yrkesfaglig utdanning. Politiske tiltak har også ført til en økning i antall søkere til yrkesfaglige utdanninger i 2018.

Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen, sier imidlertid at yrkesfaglærte står overfor helt unike utfordringer når det gjelder pensjon.

Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen. Foto: Bo Mathisen
Rolf Lothe i Skattebetaler-foreningen. Foto: Bo Mathisen

– Dette fordi mange håndverkere er selvstendig næringsdrivende, og de har dermed ikke en arbeidsgiver som hjelper dem med pensjon. I tillegg finnes det en rekke yrkesfagarbeidere som er utsatt for risiko i arbeidshverdagen og risikerer å måtte pensjonere seg tidlig, sier Lothe, og fortsetter:

– Det er mer automatikk i dette med pensjon når man har en arbeidsgiver. Arbeidsgiver har en pensjonsordning som du tar del i, uten at du nødvendigvis må gjøre noe eller søke informasjon. Selvstendig næringsdrivende må derimot selv tenke over hvilken pensjonsordning de vil ha.

Les også: Pensjon – egentlig ikke så vanskelig

Inntekt er en viktig faktor

Pensjonsekspert Berit Bjones i Gjensidige forklarer at selv om du som selvstendig næringsdrivende vil motta pensjon fra Folketrygden på lik linje med andre, så trenger du en pensjonsordning som går utover dette.

– Utfordringen er at du ikke har obligatorisk tjenestepensjon, slik ansatte i de fleste bedrifter har, forklarer Bjones.

Berit Bjones i Gjensidige. Foto: Bente Brekke

Hun viser til at du som selvstendig næringsdrivende i utgangspunktet kan velge mellom å tegne en tjenestepensjon eller individuell pensjonssparing (IPS).

– Denne avgjørelsen påvirkes blant annet av Folketrygden. Folketrygden legger til 18,1 prosent av din årlige lønnsinntekt i pensjonsbeholdningen din. Tjener du for eksempel 500 000 kr ett år, legger Folketrygden til ca. 90 000 kr i din pensjonsbeholdning det året. Dette gjelder imidlertid bare på lønnsinntekt under 7,1 G (ca. 690 000 kr), sier Bjones.

Din årlige pensjonsopptjening i Folketrygden er maksimalt 18,1 prosent av 7,1 G, selv om du skulle tjene mer enn det. Ifølge Lothe i Skattebetalerforeningen gjør dette at inntekten din er en viktig faktor når du velger mellom IPS og tjenestepensjon.

– Er inntekten din lavere enn 7,1 G, kan det være mindre hensiktsmessig å velge tjenestepensjon, fordi pensjonsopptjeningen din i Folketrygden da blir redusert. Ditt årlige innskudd til tjenestepensjonen er fradragsberettiget, og reduserer også personinntekten. Hvis fradraget gjør at personinntekt under 7,1 reduseres, taper du altså pensjonsopptjening i Folketrygden, forteller Lothe, før han fortsetter:

– Tjener du mindre enn 7,1 G er det ofte best å ta ut høyest mulig lønn for å maksimere opptjeningen i Folketrygden. Da kan du investere deler av lønnen i IPS, som et alternativ til tjenestepensjon. Har du derimot en inntekt som er høyere enn 7,1 G, har du maksimal pensjonsopptjening i Folketrygden. Da vil innbetalingene til tjenestepensjonen ikke redusere pensjonen fra Folketrygden, samtidig som du vil få fullt skattefradrag for innbetalingene.

Les også: Finn pensjonen din på mobilen

Yrkesskade skal ha minst mulig påvirkning

Tall fra SSB viser at det i Norge forekommer 3,7 arbeidsulykker per 1 000 ansatte som medfører fravær over lang tid. Det er fallulykker som er mest vanlig, og de som jobber innen elektrisitet, vann og renovasjon er mest utsatt. Bygg- og anleggsvirksomhet, industri, transport og lagring, samt jordbruk, skogbruk og fiske er også overrepresentert når det gjelder arbeidsulykker.

– Det er klart at hvis du har et yrke der du vet at veldig mange blir uføre, så kan det være en fordel å ha en uførepensjon i tillegg til vanlig alderspensjon. Du kan kjøpe uførepensjon som privatperson, men du vil få en bedre pris i en kollektiv ordning. Tjenestepensjon gir deg innpass i kollektive ordninger, så med hensyn til uførepensjon er tjenestepensjon å foretrekke over IPS, sier Bjones.

Uførepensjonen vil ikke fullstendig veie opp for lønnsinntekten du hadde før du ble ufør.

Les også: Håndverkere ekstra utsatt: – Innbrudd i arbeidsbiler er et stort problem

– Det er regler for hvor stor uførepensjonen kan være. Den pensjonen Gjensidige tilbyr bygger på reglene i Folketrygden. Hvis du blir ufør, får du 66 prosent av lønn opp til 6 G fra folketrygden. Uførepensjonen legger seg oppå den, og du kan velge ulike nivåer innenfor visse regler, forklarer Bjones.

Alderspensjonen din skal i minst mulig grad påvirkes av uførepensjon.

– Alderspensjon skal ikke lide. Uførepensjon er en ytelsespensjon, det vil si at den ikke henter penger fra en av pensjonsbeholdningene dine. Dessuten gjelder et innskuddsfritak dersom du blir ufør. Det vil si at innskuddsfritaket vil finansiere sparing til alderspensjonen din. I prinsippet får du dermed samme pensjon som du ellers ville fått fra pensjonsalder, sett bort ifra den lønnsveksten du ville hatt dersom du ikke ble ufør. Har du spart 20 000 i året fra lønna di fram til du ble ufør, så er det dette beløpet alderspensjonen din vil ta utgangspunkt i, sier Bjones.

Skaff oversikt og be om råd

Pensjon kan være ekstra komplisert for håndverkere og selvstendig næringsdrivende, og det kan derfor lønne seg å innhente informasjon og søke råd.

– Det handler først og fremst om å skaffe seg oversikt over pensjon. Du kan for eksempel gå inn på norskpensjon.no eller i Gjensidiges app for å utforske de ulike alternativene og vurdere behovet for å spare ekstra. Til syvende og sist er det nyttig å ta kontakt med en bank eller forsikringsselskap, de vil hjelpe deg med valget mellom IPS og tjenestepensjon, avslutter Bjones.

Les mer om forsikrings- og pensjonspakker

Foto øverst: Shutterstock, Gorodenkoff.