Barna arver mest når mor eller far går bort. Det har arveloven bestemt. Ektefellen eller samboeren behøver ikke arve noe. Et testament kan gjøre arven større, men også mindre. Og uskiftet bo er ikke alltid mulig.

Av Agnes Bergo, daglig leder i det uavhengige rådgivingsselskapet Pengedoktoren AS.

Slik arver partner og barn

Daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren. Foto: Kristine Nyborg

Ola og Kari har sønnen Espen. Fra tidligere forhold har Ola sønnen Per og Kari sønnen Pål. Så dør Ola. Hvordan blir Karis situasjon?

Hvis Ola ikke har satt opp testament, skal arven deles i henhold til loven.

Først må det lages en oversikt over alt Ola etterlater seg. Det kalles Olas dødsbo. Dødsboet er ofte halvparten av alt Ola og Kari eier.

Kari beholder den ene halvparten, mens Olas dødsbo eier den andre.

Hvis Ola eller Kari tok med seg store verdier inn i ekteskapet, eller arvet mens de var gift, kan disse verdiene holdes utenom. Det samme gjelder særeie.

Les også: Spar smartere til barna

Karis arv

Hvis Ola og Kari var gift arver Kari en fjerdedel av Olas dødsbo. Men alle ektefeller har rett på en minstearv. Minstearven går foran barnas arv, og er i dette tilfellet fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), fordi Ola hadde barn. Dersom Ola ikke hadde hatt barn, ville minstearven vært 6G.

Kari skal altså ha 1⁄4 av Olas dødsbo, men minimum 4G. Olas barn Per og Espen deler resten. Pål arver ingenting, for han er ikke Olas barn.

Hvis Ola og Kari var samboere, arver Kari kun minstearven på 4G. Arven er altså mye mindre for samboere enn for ektepar.

Samboere som ikke har felles barn, arver ingenting.

1 G =96 883 kr per 1. mai 2018.

Uskiftet bo

Når Ola dør, kan Kari i visse situasjoner velge å sitte i uskiftet bo. Dette betyr at barna ikke får sin del av arven før også Kari går bort.

Hvis Ola og Kari var gift, og kun hadde felles barn, kan Kari overta hele boet i uskifte. Hun kan leve som før, men ikke gi bort fast eiendom eller verdifulle gaver uten samtykke fra barna. Hun kan heller ikke sløse bort boet med helt uansvarlig pengebruk.

Men Ola har jo særkullsbarnet Per. Særkullsbarn må skriftlig godta at Kari kan sitte i uskifte. Mange særkullsbarn nekter, og da må arven deles.

Hvis Ola og Kari var samboere, og kun hadde felles barn, kan Kari sitte i uskifte med bolig, hytte og bil. Andre eiendeler, for eksempel bankinnskudd, må deles. Rett til uskifte er altså mye snevrere for samboere enn for ektepar.

Kari får ikke sitte i uskifte uten at særkullsbarnet Per skriftlig går med på det. Samboere som ikke har felles barn, kan ikke velge uskiftet bo.

Les også: 13 gode pengeråd

Testament

Et testament kan både utvide og innskrenke rett til arv.

Hvis Ola og Kari var gift, kan Ola bruke testamentet til å utvide Karis arv. Han kan uten videre gi henne 1/3 av arven. Hvis han er en rik mann, kan han innskrenke barnas arv til én million kroner per barn. Resten kan Kari få. Hvis Ola hadde vært barnløs, kunne han testamentert alt til Kari.

Ola kan også benytte testamentet til å innskrenke Karis arv. Han kan i testamentet bestemme at Kari ikke skal arve noe – men kan ikke ta fra henne minstearven på 4G. Et testament som innskrenker Karis rett til arv er ikke gyldig med mindre hun har fått kjennskap til det før Ola dør.

Hvis Ola og Kari var samboere, kan Ola utvide Karis arv på samme måten som over.

Samboer Ola kan også bestemme at Kari ikke skal få minstearven på 4 G. Det er bare samboere – ikke ektepar – som kan innskrenke rett til minstearven gjennom et testament. Forutsetningen er at Kari har fått kjennskap til dette før Ola dør.

Les også: Sørg for at jobbpensjonen puttes i aksjefond

Arveavgift og skatt

Arveavgiften ble fjernet i 2014. Den som arver i dag, slipper å betale avgift. Men det betyr ikke at det alltid er gratis å arve. Noen ganger må man betale skatt hvis man selger en arvet bolig, fritidsbolig eller tomt.

Eksempel: Ola dør. Han etterlater seg bolig, fritidsbolig og en tomt. I dette tilfellet forutsetter vi at Kari er enearving gjennom et testament. Kari overtar altså boligen, hytta og tomten. Men hun ønsker ikke å beholde noe av dette. Hun vil selge alt sammen.

Boligen: Reglene sier at Kari arver Olas skatteposisjon. Hvis Ola hadde eid boligen i minimum 12 måneder før han døde, og brukte den som egen bolig i minimum 12 av de siste 24 månedene før dødsfallet, kan Kari selge boligen uten å måtte betale skatt av en eventuell gevinst.

Men hvis Ola ikke oppfylte kravet om eiertid eller botid, blir salget skattepliktig. Kari må i så fall betale skatt av gevinst ved salg. I 2018 utgjør skatten 23 prosent av gevinsten.

Les også: Derfor går Gjensidige inn på boligmarkedet

Fritidsboligen: Hvis Ola hadde eid fritidsboligen i minimum fem år da han døde, og brukte den som vanlig hytte i minimum fem av de siste åtte årene før dødsfallet, kan Kari selge fritidsboligen uten å måtte betale skatt.

Men hvis Ola ikke oppfylte kravet om eiertid eller botid, må Kari betale skatt av gevinst ved salg. Skatten er også her 23 prosent av gevinsten.

Tomten: Salg av arvet tomt er alltid skattepliktig. Her er det ikke mulig å slippe unna skatt på gevinst ved salg, uansett hvor lenge Ola eide tomten.

Karis rett til arv avhenger altså av sivil status, særkullsbarn, størrelse på dødsboet og testament. Et godt råd er at man kartlegger egne forhold mens begge lever. Den som har kunnskap, kan ta grep om situasjonen.

Les også: Unge kvinner kan bli pensjonstapere