Har du pensjon «til gode» når du dør, kan pengene enten gå til det store fellesskapet eller dine etterlatte. Pensjonsekspert Alexandra Plahte forklarer reglene.

Etter yrkeskarrieren er det tid for å nyte sitt otium. En gjennomsnittsnordmann vil ha om lag 14 år som pensjonist etter fylte 67 år, mens Kari Nordmann kan se frem imot en 17 år lang pensjonisttilværelse.

Pensjon fra tre kilder

Pensjonsekspert Alexandra Plahte i rådgivningsselskapet Gabler AS

– I årene etter yrkeskarrieren er det først og fremst alderspensjonen og eventuell formue og andre inntektskilder som utgjør livsgrunnlaget, opplyser den uavhengige pensjonseksperten Alexandra Plahte i Gabler AS.

Hun forklarer at pensjon kommer fra tre kilder:

  1. Folketrygden
  2. Pensjon gjennom arbeidsforhold (såkalt tjenestepensjon)
  3. Privat sparing

Forventet levealder er én ting. Det er imidlertid mange som faller fra før eller kort tid etter oppnådd pensjonsalder. Hva skjer med pensjonsrettighetene dine hvis du skulle dø tidlig? Går de tilbake til fellesskapet eller til dine etterlatte?

1) Folketrygden

– Når det gjelder punkt 1 i oversikten, folketrygden, kan ektefellen/samboeren din ha krav på gjenlevendepensjon (ofte omtalt som etterlattepensjon). Dette kan faktisk også gjelde for tidligere ektefeller, opplyser Plahte.

Slik påvirker sivilstatusen retten til gjenlevendepensjon i folketrygden:

Dere var gift: Felles barn? Hvis ikke, var dere gift i minst fem år – eller har ektefellen din omsorg for barna dine? I så fall kan også hun/han være berettiget til etterlattepensjon.

Dere var samboere: Hvis dere hadde felles barn, er dere likestilt som ektefeller. Samboeren din kan altså være berettiget til etterlattepensjon. Hun/han kan også ha rett til etterlattepensjon hvis du hadde barn som hun/han har omsorg for.

Dere var skilt: Hvis eksen ikke er gift på nytt, kan hun/han være berettiget til etterlattepensjon. Det er en forutsetning at du gikk bort innen fem år etter skilsmissen. I tillegg er det et krav at dere var gift i 25 år, eventuelt 15 år dersom dere hadde felles barn.

2) Tjenestepensjon

Slik er reglene for tjenestepensjon i henholdsvis offentlig og privat sektor:

Offentlig sektor

Dere var gift: – I offentlig sektor er ektefellepensjon inkludert i alle tjenestepensjonsordningene. Din gjenlevende ektefelle vil som hovedregel være berettiget til ektefellepensjon.

Beregning av etterlattepensjonen er avhengig av når du ble medlem av pensjonsordningen, den gjenlevendes alder/når du døde m.m. Hoveddekningen er for de fleste en ektefellepensjon på 9 prosent av pensjonsgrunnlaget til avdøde.

Dere var samboere: Gjenlevende har ikke rett til etterlattepensjon, selv om dere har felles barn.

Dere var skilt: Eksen din kan være berettiget til ektefellepensjon. Vilkår: Dere var gift i minst ti år. I tillegg må hun/han ha vært minst 45 år ved skilsmissen.

Les også: Pensjon – egentlig ikke så vanskelig

Privat sektor

Arbeidsgivere i privat sektor er kun pålagt å ha alderspensjonsordning for de ansatte. Derfor er det mange arbeidstakere som ikke har etterlattepensjon i tjenestepensjonsordningen.

Mange arbeidsgivere i privat sektor har valgt å heller ha forsikringsdekninger som kommer til utbetaling som et engangsbeløp ved død fremfor løpende pensjon i form av etterlattepensjon.

Hvis du imidlertid er eller har vært omfattet av en tjenestepensjonsordning som inkluderer etterlattepensjon, gjelder følgende;

Dere var gift: I så fall vil ektefellen din i utgangspunktet være berettiget til etterlattepensjon. Nivået på etterlattepensjonen avhenger av hvilken dekning arbeidsgiver har valgt.

Dere var samboere: Arbeidsgiver kan etablere etterlattepensjonsordning som også omfatter samboere. I så fall har hun/han rett til pensjon uavhengig av om dere hadde felles barn.

Dere var skilt: Hvis tjenestepensjonsordningen/e du har hatt inkluderte etterlattepensjonsdekning, kan eksen ha rett til ektefellepensjon. Vilkår: Dere var gift i minst ti år. I tillegg må hun/han ha vært minst 45 år ved skilsmissen.

Les også: Dette må du vite om arveloven

Arv fra innskuddspensjon

I privat sektor sparer mange arbeidsgivere til pensjon for de ansatte gjennom innskuddspensjon. I denne ordningen arver gjenlevende barn og/eller livspartner den eventuelle restkapitalen.

3) Egne sparepenger

Det finnes mange måter å spare til alderdommen på. Ved død vil normalt verdiene tilfalle dine etterlatte, enten pengene står i banken, er investert i fond eller i en ordning for pensjonssparing, som for eksempel IPS (Individuell pensjonsspareavtale).

– De forskjellige spareformer kan imidlertid ha ulike regler med hensyn til hvordan pengene blir utbetalt og hvilke arvinger som står først i køen, presiserer Plahte, og fortsetter:

Les også: Pensjonssparing: – Derfor bør du velge IPS

– Hvis du for eksempel har spart gjennom en individuell pensjonsspareavtale, IPS, er utgangspunktet at restkapitalen blir utbetalt som en barnepensjon til eventuelle barn under 21 år.

Hvis du ikke har barn – eller hvis kapitalen er større en kravet til en årlig barnepensjon på 1 G (96 883 kroner i 2018), vil det bli betalt ut til ektefelle, samboer eller registrert partner som pensjon over en tiårsperiode.

– Det er imidlertid viktig å være klar over at det også finnes spareforsikringsordninger der det ikke er noe arv til de etterlatte. Et godt råd er med andre ord å be leverandørene av spareordningene om informasjon om arvereglene og hvordan midlene kommer til utbetaling: som en løpende etterlattepensjon eller som en engangssum, opplyser pensjonseksperten.

Start sparing til pensjon