Syv av ti forsikringssaker innmeldt av borettslag og sameier gjelder vannskader, viser tall fra Gjensidige. Forsikringsekspert mener mange av skadene kunne vært unngått, og etterlyser forebyggende tiltak. 

Tall fra Finans Norge viser at det ble registrert vannskader for 4,5 milliarder kroner i 2018, og at mange av disse skadene oppsto som følge av gamle og utdaterte vann- og avløpssystemer.

– Boligselskapene venter alt for lenge med å rehabilitere rør og våtrom, sier Lasse Vold.

Vold er leder for boligbyggerlag i Gjensidige, og tror mange av skadene kunne vært unngått med enkle forebyggende tiltak.

– Jevnlig tilsyn og vedlikehold, eller montering av vannstopperventil med føler som stenger tilførselen ved utstrømming, kunne forhindret mange skader, sier Vold, og legger til:

– Dette gjelder typisk i kjøkkenbenken, og under andre installasjoner med vanntilkobling.

Vold mener at man, i tillegg til å tenke forebyggende, bør ha en plan for hva man skal gjøre om det skulle oppstå en vannskade.

– Det er mange ulike problemer som kan oppstå i et sameie eller borettslag. Derfor bør man alltid ha gjort forberedelser på forhånd, slik at man vet hvordan man skal agere når uhellet er ute, sier han.

Les også: Fem tips til deg som er fersk styreleder

Tenker ikke langsiktig

Are Skaar Nielsen er fagsjef for sanitærteknikk i Rørentreprenørene Norge. Han er enig i at alt for få tenker langsiktig når det kommer til vedlikehold av rør.

Are Skaar Nielsen. Foto: Rørentreprenørene Norge.

– Første gang det skjer en lekkasje reparer man gjerne bare det området hvor lekkasjen oppstod, uten å tenke på at lekkasjen sannsynligvis vil oppstå et annet sted på røret senere. I stedet for å flytte på problemet er det bedre å finne årsaken – og fikse den, forklarer han.

Fagsjefen mener at alle boligselskap bør oppfordre beboerne til å kontrollere egne rør og vedlikeholde egne installasjoner.

– Som oftest har borettslaget ansvaret for alt av rør i kjeller, stigerør opp i blokken og frem til og med stoppekran. Når det gjelder avløpet stopper ofte borettslagets ansvar ved sluk og avgreningen til kjøkkenbenken. Eier av leiligheten vil derfor ha ansvar for vannrørene etter stoppekranen, og avløpsledninger fra kummen på kjøkkenet og servanten frem til stigerør, forklarer Skaar Nielsen.

Les også: Er du forberedt når vannet flommer inn?

Enkelte steder mer utsatt enn andre

Skadene kan i utgangspunktet oppstå over alt, men Skaar Nielsen forklarer at det er noen områder som er ekstra utsatt.

– Rør som er dårlig klamret og som ofte blir dultet borti får oftest lekkasjer, sier han, før han avslutter:

Les også: Vet du hvor stoppekranen er?

– Avløpet på kjøkkenet er kanskje det mest utsatte røret. Både fordi det spyles ned mye fett og matrester i kummen, men også fordi man gjerne bruker skapet under vasken til å oppbevare søppelkasser og vaskeartikler. Det gjør det vanskeligere for mange å se at det holder på å oppstå lekkasjer. De fleste rørtyper bør skiftes ut etter 50 år, mens enkelte rør faktisk har enda kortere forventet levetid enn dette.

Les mer om forsikring for borettslag og sameier

Takk for at du engasjerer deg i saken! Husk at dette er et åpent kommentarfelt, hvor du ikke må dele personlige/sensitive opplysninger. For henvendelser knyttet til ditt kundeforhold hos Gjensidige ber vi deg ta kontakt med oss på gjensidige.no, eller på telefon 915 03100.

Fordi vi ønsker en god, saklig debatt her på godtforberedt.no forbeholder vi oss retten til å slette innlegg som er ulovlige, krenkende eller på annen måte upassende.