Sommeren er tiden da mange av oss plutselig får mye penger mellom hendene. Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim vet hvordan du får pengene til å vare lenger.

Av Hallgeir Kvadsheim

Hallgeir Kvadsheim. Foto: TV3/Siri Marte Kvernes/NTB Scanpix

– Penger kommer ikke alltid i en jevn strøm i form av månedslønn eller renter. Av og til kommer de som et regnskyll en varm sommerdag i form av ferie- og skattepenger. I 2017 ble det utbetalt over 135 milliarder kroner i feriepenger, hovedsakelig i juni. Samme måned fikk også 2,5 millioner nordmenn igjen på skatten.

Mange får også større utbetalinger ellers i året, for eksempel bonus, utbytte, provisjon, arv, gaver med mer. Og hver uke er det noen som vinner store gevinster i pengespill.

Lotto

Mange av oss planlegger hvordan vi skal bruke månedslønnen. Den fordeles på faste poster, som boliglån, forbruk, regninger og sparing. Men hva gjør vi når vi får større beløp på konto? Hvis du ikke har en plan for disse pengene, kan de forsvinne nesten like fort som de kom. Mange ser nærmest på skattepengene som en Lotto-gevinst. De bruker disse pengene helt annerledes enn for eksempel feriepengene, selv om begge deler egentlig er lønn.

Les også: Hallgeirs pengeråd til konfirmanten og gjestene

Planlegg litt

Det er smart å ha en plan for slike beløp. Jeg mener du bør spare en del hvis du kan. Det er smart å ha bestemt beløpet på forhånd. Ingen plan = pengene forsvinner fort i det store sluket. Samtidig er det klart at du må bruke en del, for eksempel av feriepengene. Men det trenger ikke alltid å være tilfellet med arv eller skattepenger, eller hva?

Vær konkret

Det er ikke sikkert at arven fra tante Helga rekker til en ny båt. Men det kan jo være første steg på veien! Vær mest mulig konkret når du setter til side penger på en konto (eller i fond). Gi gjerne kontoen navn etter sparemålet: Båt-kontoen, Scooter-kontoen. Sett et mål for hvor stor saldoen på kontoen skal bli.

Les også: ABC om fond

Spare til drømmeferien?

Eller hva med å spare til selve drømmeferien som pensjonist? Sannsynligvis vil du få langt mindre utbetalt som pensjonist enn det du får i dag. For mange kan det bli nødvendig å spe på folketrygden og jobbpensjon med privat sparing. Det kan av og til være en utfordring å få til.

Kanskje det kan være motiverende å konkretisere pensjonssparingen mest mulig. Man kan tenke seg at folketrygden og jobbpensjonen skal dekke det månedlige forbruket, mens egen sparing skal gå til det lille ekstra: en båt, ny bil – eller drømmeferien. Som pensjonist kan man reise utenfor sesong, når prisene er lave. Hva om du setter av 2 000 kroner av dagens feriepenger i de neste 20 årene? Da vil beløpet vokse til drøyt 66 000 kroner, hvis du i snitt får 5 prosent årlig avkastning.

Les mer om pensjonssparing

Høy eller lav risiko

Når det gjelder sparing, er det slik at jo høyere risiko du tar, jo bedre avkastning kan du få. Men det er slett ikke sikkert at høy risiko er tingen for deg. Kanskje vil det fungere godt med en kombinasjon: en del penger på sparekonto, en del i aksjefond. Her er noen alternativer fra lav til høyere risiko (og ditto forventet avkastning).

Høyrentekonto

Ønsker du null risiko og muligheten for å ta ut pengene på kort varsel, velger du vanlig banksparing.

Les mer om banksparing

BSU

Boligsparing for Ungdom (BSU) er uten tvil landets beste spareordning. For det første kan du trekke 20 prosent av sparebeløpet fra på skatten. For det andre får du mye bedre rente enn på vanlige sparekonti. BSU-sparingen må gå til boligformål, altså kjøp eller nedbetaling av lån.

Nedbetale lån

Å nedbetale lån gir markedets beste risikofrie avkastning. For tiden gir det 2-3 prosent sikker avkastning (1,5–2,3 prosent etter skatt) for godt sikrede boliglån – enda mer på billån. Skal du betale gjeld, begynner du med de dyreste lånene:

  1. Kredittkortgjeld
  2. Forbrukslån
  3. Billån

Vent med studielånet til slutt. På sikt vil studielånsrenten være lavere enn boliglånsrenten. I tillegg har studielånet en gratis, innebygget «gjeldsforsikring» som mange glemmer å ta med i betraktning.

Les også: Forsikring og bank når du flytter utenlands

Pusse opp

Hvis du skal selge boligen din om ikke så altfor lenge, kan det lønne seg å bruke noen kroner på oppussing. Snakk gjerne med en megler om hvilke grep som lønner seg. Hvis dette hever standarden og gir økt pris på boligen, slipper du å betale skatt av denne gevinsten, såfremt du har bodd i boligen i et av de siste to årene. (Oppussing kan selvsagt også gi gevinst i form av økt trivsel. Det er imidlertid ikke tema for denne artikkelen.)

Pengemarkedsfond

Dette er fondene med lavest risiko. De fungerer i praksis omtrent som en sparekonto, men risiko og avkastning er normalt litt høyere enn vanlig sparerente.

Obligasjonsfond

Fordelen er at avkastningen over tid har liten samvariasjon med for eksempel aksjer eller eiendom. På norsk: Selv om børsen stuper, kan verdien på obligasjoner stige.

Les mer om fondssparing

Kombinasjonsfond

Kombinerer aksjer og rentepapirer. I enkelte fond er aksjeandelen noenlunde fast, for eksempel 50 prosent, mens andre fond opererer med en mer flytende grense, hvor aksjeandelen flyttes i takt med forvalterens forventninger til utviklingen på børsen.

Les også: Slik blir ferien billigere

Aksjefond

De siste årene har aksjefond gitt svært god avkastning. Du bør imidlertid ikke forvente mer enn to, tre prosent bedre «rente» i et aksjefond sammenliknet med en god sparekonto. Men over tid vil selv små prosenter utgjøre en stor forskjell. Det skyldes ikke minst den «magiske» rentes rente-effekten.

Les mer om rentes rente

Utsatt skatt

Verdt å vite om skatt på sparing: Står pengene på bok, må du betale skatt av renteinntektene hvert år. I et aksjefond, derimot, betaler du ikke skatt av gevinsten før andelene selges. Utsettelsen gir en betydelig skattekreditt.

Foto (toppbilde): Astrid Storkås