Ved utgangen av første halvår i 2018 var det registrert 332 100 mottakere av uføretrygd i Norge, en økning på 0,8 prosent fra samme periode i fjor. Det viser en fersk rapport fra NAV.

Å bli erklært ufør kan oppleves som en lettelse for flere, ettersom det betyr at man etter flere år på arbeidsavklaring endelig får den støtten man selv kanskje mener er nødvendig, ifølge produktutvikler Gunnar Kvan i Gjensidige.

Gunnar Kvan i Gjensidige.
Gunnar Kvan

– Ingen ønsker nok i utgangspunktet å bli ufør, men etter flere år med nedsatt arbeidsevne kan det kjennes som en lettelse når man får en offisiell anerkjennelse av situasjonen, sier Kvan.

Les også: Uføreforsikring er en «No-brainer»

Uføretilværelsen kan bety at man må klare seg med en vesentlig lavere inntekt enn man har vært vant til fra før, og mindre økonomisk sikkerhet. Dette fikk Britt Elinor Johnsen kjenne på kroppen da hun 46 år gammel fikk bekhterevsdiagnosen i 2003.

– Selv om jeg fikk diagnosen klarte jeg å jobbe fulltid, 12 år til. Jeg jobbet 50 prosent, men det var viktig for meg å vite at dersom jeg ble 100 prosent ufør, var jeg godt dekket økonomisk, sier Britt.

(saken fortsetter under videoklippet)

Les også: De over 60 bekymrer seg mindre for helsa enn de unge

Tårene spratt

Britt hadde en forsikring som ga henne en engangsutbetaling ved 50 prosent arbeidsuførhet, og brukte pengene til å realisere ønsket sitt om å flytte hjem til Nord-Norge.

– Når man er sykemeldt og venter på uførepensjon er det jammen ikke lett å få lån i banken. Så da telefonen ringte og Gjensidige kunne fortelle at penger var på vei til min konto, spratt tårene. Uten dette hadde hverdagen definitivt blitt vanskelig, forklarer Britt.

Britt ble ufør i 2003, og forteller at støtten fra Gjensidige ble helt avgjørende.

Selv om Britt fikk god bruk for en engangsutbetaling, understreker Kvan at de aller fleste likevel er bedre tjent med dagens ordninger som tar utgangspunkt i månedlige utbetalinger.

– Vi utvikler stadig tjenestene våre, og jeg vil anbefale de aller fleste å vurdere uførepensjon eller uføreforsikring pluss. Disse sørger gjennom månedlige utbetalinger for økonomisk stabilitet som ufør. I tillegg sørger det for at du har penger disponibelt på konto, til det som måtte være av hverdagslige behov. Dette skjer fra et tidlig tidspunkt, fremfor en større sum utbetalt dagen du erklæres som arbeidsufør, sier Kvan.

Les også: Flere kvinner rammes av nakke- og skuldersmerter

– 100% ufør

gir hele forsikringssummen delt på 12

 

– 50% ufør

gir halve forsikringssummen delt på 12

Dette dekker NAV

Blir du syk i mer enn et år dekker NAV inntil 66 prosent av bruttoinntekten din opp til 6G (ca. 560 000 kr, per mai 2018), som i dag utgjør ca. 370.000 kr før skatt. Tjener du mer enn 560 000 kr i året, blir derfor inntektsbortfallet enda større.

– Noen har uførepensjon dekket gjennom jobben. Dette er helt vesentlig å ha på plass i tilfellet du blir alvorlig syk. Uførepensjon får du etter ett års sykefravær, selv om du ikke vil erklæres som arbeidsufør av NAV før etter ca. fire til fem år, sier Kvan.

Les også: Jobbrelaterte helseplager koster milliarder

Tingene du bør ha orden på

Selv om mange har uførepensjon gjennom jobben, sier Kvan at det fortsatt kan være svært mange som kan gå uvitende om at de ikke er tilstrekkelig dekket.

– Våre anslag tilsier at så mange som 500 000 nordmenn ikke har en uførepensjon. Jeg anbefaler derfor alle å sjekke dette opp dette med arbeidsgiveren sin. Har du ikke uførepensjon gjennom jobben, bør det tegnes privat, sier han.

I tillegg til uførepensjon trekker Kvan frem en annen forsikringstype de aller fleste bør vurdere.

– Blir du alvorlig syk, som for eksempel ved kreft, hjerneslag, MS eller hjernehinnebetennelse, vil forsikringen Alvorlig sykdom sørge for en økonomisk kompensasjon som gir litt spillerom i en ellers vanskelig tid. Pengene du får, avhenger av forsikringssummen, men kan brukes til hva enn du og eventuelt familien ønsker, sier Kvan.

Les også: Tips for å unngå smerter i nakke og skulder på jobb

Se NAV-rapporten her