Har du begynt å forberede deg på livet som pensjonist? Her er vår ABC til pensjon.

Fleksibel og litt uoversiktlig. Mange kan være enig i en slik beskrivelse av pensjonsordningen i Norge. I Gjensidige får vi mange henvendelser fra kunder som ber om hjelp til å forstå regelverket og hvordan det påvirker deres egen situasjon.

Mange spørsmål kommer fra folk i alderen 54–62 år. Det forstår vi godt. I denne perioden i livet er det naturlig å forberede seg på pensjonsalderen. I tillegg tjener denne aldersgruppen opp pensjon etter både gammelt og nytt regelverk, noe som kan skape usikkerhet rundt begrep som for eksempel opptjeningstid.

Når kan du gå av? Hvordan blir pensjonen din beregnet – og hvordan kan du få mer å rutte med? Det er noe av det vi vil hjelpe deg å finne svar på i denne guiden. I tillegg vil vi gi deg tips til hvordan du kan øke pensjonen din.

Les også: ABC om fond

Hvordan beregnes pensjonen min fra folketrygden?

Den totale pensjonen din består av alderspensjon fra folketrygden, arbeidsgivers sparing (tjenestepensjon) og AFP (avtalefestet pensjon)– hvis arbeidsgiveren din tilbyr det. Hvis du sparer på egen hånd, kommer dette i tillegg. Opptjening til alderspensjon fra folketrygden skjer i henhold til nye regler i pensjonsreformen fra 2011.

Er du født mellom 1954 og 1962, tjener du opp pensjon etter både gamle og nye regler. Er du født i 1954, blir én tidel av pensjonen din beregnet etter nye regler. Er du født året etter, blir to tideler beregnet etter nye regler og så videre.

Den viktigste nyheten i de nye reglene er at opptjeningen skjer med grunnlag i inntekt for alle år fra 13 til 75 år. Den er likevel begrenset til 18,1 prosent av arbeidsinntekt opp til 7,1 G (657 289 kroner per dags dato). For å få full opptjening etter gamle regler, må du ha hatt arbeidsinntekt over 1G i til sammen 40 år. Pensjonen beregnes ut fra de 20 årene med høyest inntekt.

Les mer om nye og gamle regler på Navs nettsider

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra folketrygden?

Vanlig pensjonsalder i Norge er fortsatt 67 år. Men du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 62 år hvis du har tjent opp pensjon tilsvarende minste pensjonsnivå (tidligere minstepensjon). Har du opparbeidet deg mindre enn dette, må du vente med å pensjonere deg. Noen må vente til de blir 67 år selv om de ønsker å gå av før.

Les mer om minste pensjonsnivå på Navs nettsider

For øvrig kan du vente med å ta ut alderspensjon til du fyller 75 år. Jo lenger du jobber og venter med å ta ut pensjon, jo større blir beholdningen din.

Hvordan fungerer obligatorisk tjenestepensjon (OTP)?

Du bør sette deg inn i hva du får fra arbeidsgiveren din. Be om informasjon om størrelsen på pensjonen, hva ordningen omfatter (alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjoner) og om pensjonen er livsvarig eller tidsbegrenset (for eksempel i ti år).

Jeg kan gå av med AFP. Hva innebærer det?

Avtalefestet pensjon er en økonomisk ordning for arbeidstakere som vil trappe ned eller slutte helt å jobbe før de blir 67 år – og tidligst fra 62 år. I det offentlige kan du ta ut AFP tidligst fra 62 år. Ordningen opphører når du fyller 67 år. Du får mindre utbetalt gjennom AFP hvis du jobber ved siden av. I det private er AFP en livslang ytelse, og du står fritt til å jobbe så mye du vil ved siden av.

Hvor mye du får, beregnes av Nav ut fra egne regler for henholdsvis offentlig og privat sektor.

(For å ha rett på AFP, må du ha vært ansatt i en AFP-bedrift i minst syv av de siste ni årene. Blir du ufør de siste årene før pensjonsalder, kan du ikke få AFP.)

Har jeg rett til pensjon fra tidligere arbeidsgivere?

Fra og med 2006 ble arbeidsgivere pålagt å spare til pensjon til de ansatte. Hvis du har byttet jobb siden, har du fått med deg et pensjonskapitalbevis (innskuddspensjon) eller en fripolise (ytelsesbasert ordning). Disse viser hvor mye jobben har spart på pensjonskontoen din.

Pengene forvaltes på dine vegne av et forsikringsselskap, som for eksempel Gjensidige. På nettsiden Norsk pensjon kan du sjekke hva tidligere arbeidsgivere har spart for deg og hvilke(t) selskap som forvalter pensjonen din.

Hvis du har hatt flere jobber og sitter med pensjonskapitalbevis hos flere forsikringsselskap, kan du samle dem på ett sted. Fordelen er at du betaler gebyr til ett selskap, ikke tre, for å ta vare på pensjonen din. I tillegg synes mange at det er praktisk og oversiktlig å få tjenestepensjonen utbetalt fra ett sted.

Her kan du samle dine pensjonskapitalbevis i Gjensidige

Les mer om pensjonskapitalbevis

Får jeg mindre utbetalt hver måned hvis jeg pensjonerer meg tidlig?

Ja. Din samlede alderspensjon er beregnet og fordelt ut fra forventet levetid for ditt årskull. Jo flere år du er pensjonist – jo lavere blir «månedslønnen». Når du slutter å jobbe, avsluttes pensjonssparingen i folketrygden og hos arbeidsgiver.

For øvrig virker levealdersjusteringen slik at så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Les også: Finn pensjonen din på mobilen

Kan jeg kombinere jobb og pensjon?

Ja. Det er fullt mulig å gjøre begge deler. På den måten kan du supplere inntekten med pensjon. Du kan ta ut full eller gradert pensjon – 20, 40, 60 eller 80 prosent – som innebærer at du tærer mindre på pensjonsbeholdningen din.

Hva om jeg har vært syk, hjemmeværende eller har jobbet deltid?

Foreldrepenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger fra folketrygden og uføretrygd gir opptjening i folketrygden. Du kan også få pensjon for lønnet omsorgsarbeid – og ulønnet omsorgsarbeid hvis du er født i 1954 eller senere og hadde omsorg for barn under sju år før 1992.

Jobber du deltid, tjener du opp mindre pensjon enn hvis du jobber fullt. Hvis du ikke har jobbet, eller har jobbet svært lite, kan du ha krav på pensjon etter reglene om minste pensjonsnivå. (Les mer under «Når kan jeg ta ut alderspensjon?»)

Les mer om garantipensjon på Navs nettsider

Hvem betaler ut pensjonen min?

Du får alderspensjon fra Nav og tjenestepensjon fra selskapet som forvalter denne. Du må søke om alderspensjon minst tre måneder før du vil begynne å ta ut pensjon. Det kan du gjøre via nettjenesten Din pensjon eller et skjema du finner på nav.no. Elektronisk søknad gir raskere svar enn søknad via papirblankett, som ellers er et fullgodt alternativ til nettet. Du kan ikke søke om pensjon tilbake i tid.

Hvis du har tjenestepensjon (og/eller pensjonskapitalbevis), vil du høre fra det aktuelle selskapet cirka tre måneder før du fyller 62 år. Hvis du vil slippe å forholde deg til flere selskap, er det smart å samle pensjonskapitalbevisene på ett sted (se punktet om pensjon fra tidligere arbeidsgivere).

Hvor mye får jeg?

 

Gjennomsnittlig levealder i Norge er nå 84 år for kvinner og 80 år for menn (kilde: SSB)

Det er nærmest umulig å fastslå i forveien helt nøyaktig hvor stor pensjonen din blir. Den påvirkes naturligvis av faktorer som inntekt, når du går av, hvorvidt du tar ut full eller gradert pensjon og om du forsetter å jobbe ved siden av. Men på nettstedet Norsk pensjon får du en pensjonsprognose basert på opplysninger fra folketrygden og arbeidsgiver(e). Beregningen gir også en pekepinn på om du bør supplere pensjonen med annen sparing/inntekt for å opprettholde levestandarden du ønsker.

Les om og last ned vår pensjonsapp

Hva kan jeg gjøre for å øke pensjonen?

Hvis du fortsetter i arbeid og venter med å ta ut pensjon, får du mer utbetalt fra både folketrygden og jobben. I tillegg kan du påvirke størrelsen på tjenestepensjonen (gjelder innskuddspensjon) fra både nåværende og tidligere arbeidsgivere. Det er vanlig at tjenestepensjon investeres i fond med moderat risiko, men dette kan du enkelt endre på. Det kan være fornuftig, i hvert fall hvis du har noen år igjen til du vil gå av.

I Gjensidige anbefaler vi alderstilpasset pensjonsprofil. Den tilpasser risikonivået på pensjonssparingen til alderen din.

Logg inn på gjensidige.no for å velge alderstilpasset profil på sparing fra tidligere eller nåværende arbeidsgivere

Trenger du mer informasjon?

I denne artikkelen har vi besvart en del vanlige spørsmål om pensjon. Du finner mer og utfyllende informasjon hos blant andre NAV, Finans Norge og Regjeringen.

Få hjelp av en rådgiver

Spar litt ekstra til pensjon