Det er lurt å spare. Men hvordan finne frem i sparejungelen? Atle Kristian Dahlgren Hornnes viser vei til en god sparemiks, som vil gi deg mer å rutte med, enten du planlegger drømmeferien eller har begynt å tenke på pensjon.

Av Atle Kristian Dahlgren Hornnes, produktsjef i Gjensidige Bank

Sparing fremstår ofte som lettere sagt enn gjort. Her og nå-utgifter til bolig, bil, lån og alt det andre krever jo sitt. Har du familie, vet du at heller ikke det er gratis.

Likevel vet du at det er smart å sette av litt penger. Én viktig grunn er at du ikke kan planlegge alt. Plutselig må du kjøpe nytt kjøleskapet eller betale for en kjempereparasjon på bilen.

Så er det drømmene dine. Alle har vi noe vi ønsker oss et stykke lengre frem i tid. Det kan være bolig, en drømmeferie eller en annen dyr investering. En dag der fremme skal også du tre inn i pensjonistenes rekker. Det du sparer i dag, vil kunne bli en pen ekstrainntekt når du slutter å jobbe.

Kort oppsummert vil god planlegging og sparing hjelpe deg til å disponere inntekten slik at du både kan betale regninger i dag og oppnå det du drømmer om i morgen.

Hvordan komme i gang med sparingen?

Tre viktige spørsmål du bør stille deg selv:

  1. Hvor skal jeg starte?
  2. Hvilke sparemål er viktige for meg?
  3. Hvilke spareformer bør jeg velge?

Det kan være fornuftig å prioritere sparingen ut fra denne rekkefølgen, men du kan gjerne kombinere to eller flere sparemål samtidig.

  • På kort sikt må du ha penger i reserve til uforutsette utgifter
  • Sparing til bolig er viktig om det er et av dine ønsker for fremtiden
  • Drømmer du om å reise, kjøpe hytte eller båt – krever det at du planlegger og setter av penger
  • Selv om det kan være lenge til pensjonsalderen, er realiteten at man ikke må vente for lenge med å spare

1. Hvor skal jeg starte?

Lever du etter saldometoden? Da er du i samme situasjon som mange andre. Start med å spare noen hundrelapper samme dag som du får lønn. Du vil trolig ikke savne disse hundrelappene, og du kan glede deg over at beløpet på sparekontoen vokser måned for måned. Skulle du mangle litt før neste lønning er det lov å låne litt fra sparekontoen, men sørg for at du låner mindre og mindre, helt til sparevanene har satt seg. Ikke gi opp om det skjærer seg litt i starten. Det tar tid å endre vaner.

Én ting som er helt sikkert: Plutselig en dag er det noe som ryker – og det blir ofte dyrt! Utrolig kjedelig, men det er ingen krise. Du har nemlig en bufferkonto på lur nettopp med tanke på regnværsdager som denne.

Hovedregelen er at bufferkontoen etterhvert bør tilsvare 2–3 månedslønner. Du kan klare deg med mindre hvis du ikke eier bolig. Kontoen bør være «hellig», og det gjelder å motstå fristelsen til å tappe den med mindre det er nødvendig. (Tips: skjul den i nettbanken slik at du ikke ser den daglig.) Må du ta fra den, fyll den opp igjen så raskt du kan.

Les også: Rentes rente får fart på sparepengene

2. Hvilke sparemål er viktige?

Du må selv vurdere hva som er viktige sparemål deg. Vær konkret på hva du faktisk ønsker og hvorfor det betyr så mye på deg. Gjør du det, blir det lettere å sette de riktige sparemålene og velge bort noe i en kortere periode.

3. Hvilke sparemål skal jeg velge?

Det finnes mange måte å spare på, men det viktig å gjøre det enkelt for seg selv. Velg spareform ut fra livssituasjon, sparehorisont og hvilken risiko du ønsker å ta.Som regel er det fornuftig å velge flere spareformer samtidig. Noen spareformer er spesielt tilpasset ett formål, som Boligsparing for Ungdom (BSU) og Individuell pensjonssparing (IPS) Det mest avgjørende for valget vil være når du skal bruke pengene og risikoviljen din.

Her følger noen forslag som de aller fleste vil kjenne seg igjen i, avhengig av hvilken livsfase de er i. Bruk litt tid på å sette sammen din spareplan og så er du i gang!

Les også: ABC til pensjon

Egenkapital til bolig = BSU

Er du under 34 år og har lyst til å kjøpe bolig, bør sparing i BSU være en selvfølge. Du får svært god rente og et skattefradrag som kan utgjøre flere tusen kroner per år. Ikke alle kan spare det årlige maksbeløpet på 25 000 kroner. Det viktigste er at du starter, og heller øker sparebeløpet etter hvert som du får bedre råd.

Husk at du også kan ønske deg tilskudd til BSU-kontoen som gave fra foreldre og besteforeldre. Gaver gir også skattefradrag. (Betingelsen for å få fradrag er at du har skattbar inntekt.)

Les mer om BSU

Nedbetaling av lån er også sparing

Er du over BSU-alder, og er etablert med egen bolig? Husk at nedbetaling av lån også er sparing.

Kredittkort og forbrukslån: Uansett spareplan er prioriteringen alltid å først kvitte seg med dyre lån med høy rente.

Bil- og boliglån: Når dyr kredittkortgjeld er under kontroll, kan du vurdere å betale større avdrag på bil- og/eller boliglånet. Betaler du litt ekstra på boliglånet hver måned, kan du fort korte ned løpetiden og rentekostnadene.

Hva med ramme- og fleksilån?I perioder av livet kan det være praktisk å slippe faste avdrag. Etter vår oppfatning bør slike ordninger likevel brukes med varsomhet. Du risikerer at avdragsfriheten gir deg en følelse av økonomisk handlefrihet som ikke er reell. Før eller siden skal lånet betales tilbake. Derfor bør rammelån betales på lik linje med et ordinært boliglån, slik at du kan betjene gjelden din når du er pensjonist.

Studielån: Et studielån kan oppleves som en «irriterende» utgift som det er fristende å bli kvitt. Det er selvsagt greit, men fra et økonomisk ståsted bør prioritere å kvitte deg med andre lån først. Studielånet har gunstig rente og betingelser – gjelden går ikke i arv til etterlatte hvis du skulle dø.

Ting du ønsker deg i fremtiden

«Alle» drømmer om noe de ikke har råd til i hverdagen. Det kan være en ekstra fin ferieopplevelse, en seilbåt eller hytte. Mange vil også sette til side penger til en startpakke for barna når de en dag forlater redet. Det er smart å holde bufferkontoen, fremtidskontoen og barnas kontoer adskilt.

Les også: Spar smartere til barna

Spare på høyrentekonto eller i fond? Ja takk, begge deler! Penger som står på konto er sikre som banken, gir deg større fleksibilitet i form av uttak og er beskyttet mot svingninger på børsen. Med dagens lave rentenivå kan sparing i aksjefond likevel være mer lønnsomt over tid enn banksparing. Med unntak av bufferkonto og BSU, anbefaler vi derfor fond for sparepenger som har en lengre sparehorisont.

Fond kommer i et utall varianter, og markedet kan virke uoversiktlig. En gylden regel er å ikke legge alle eggene i én kurv, men å spre risikoen. Et annet tips er å spare jevnt og trutt, gjerne litt hver måned. Det er nemlig vanskelig å treffe oppturer i aksjemarkedet.

Sparing til pensjonisttilværelsen

Det kan føles som det er lenge til pensjonsalderen. Mange mener det er lurt å starte sparingen allerede i 30-årene, men ikke la deg stresse av dette. Når du kan starte, hvor mye du kan spare og hvilke andre ting du behøver å prioritere, vet du best selv.

Et lurt sted å starte er å undersøke hvordan du ligger an på norskpensjon.no. Deretter kan du legge en spareplan tilpasset dagens økonomiske situasjon og forventninger til livet etter yrkeskarrieren. Sparer du jevnt og trutt over tid, kan du se frem til en pen «ekstrapensjon» den dagen du slutter å jobbe.

Les mer om pensjon og sparing

Justerer risiko etter alder

Når det gjelder sparing til pensjon, bør også det skje i aksjefond. Det er vanlig å redusere risikoen etter hvert som pensjonsalderen nærmer seg. Dette avhenger imidlertid av din egen risikovilje og den rådende situasjonen i verdensøkonomien. Hvis du vil være på den sikre siden, kan du velge fondspakker som er tilpasset alderen din. Da justeres risikoen ned automatisk etter hvert som du blir eldre.

Les mer om alderstilpasset pensjonssparing

Spareformer for pensjon

Når du sparer til pensjon har du en rekke alternativ. Du kan velge sparing hvor du foreta uttak når du vil sparing som tas ut fra fylte 62 år. Spareordningene aksjesparekonto og fondskonto gir deg friheten til å bytte fond uten at det utløser skatt og du kan også ta ut penger når du vil. IPS er en gunstig pensjonssparing for deg som kan binde pengene til du er minst 62 år.

Les også: Pensjonssparing: – Derfor bør du velge IPS

Av Atle Kristian Dahlgren Hornnes, produktsjef i Gjensidige Bank

Takk for at du engasjerer deg i saken! Husk at dette er et åpent kommentarfelt, hvor du ikke må dele personlige/sensitive opplysninger. For henvendelser knyttet til ditt kundeforhold hos Gjensidige ber vi deg ta kontakt med oss på gjensidige.no, eller på telefon 915 03100.

Fordi vi ønsker en god, saklig debatt her på godtforberedt.no forbeholder vi oss retten til å slette innlegg som er ulovlige, krenkende eller på annen måte upassende.