Det er lett å skape gode pengevaner hos dine egne barn. Men ikke vent på at skolen skal gjøre det. Fiks det selv!

Av økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim

Hva sier man til barn som argumenterer med at alle vennene har designervesker og den dyreste vinterjakken? 16–17-åringer kan heldigvis ikke ta opp forbrukslån. I stedet bruker mange mor og far som kilde til eget overforbruk. Og når man etter hvert bikker 18, og mor og far kanskje er lei av å bidra økonomisk, kan kredittkort og forbrukslån bli løsningen.

Et av fellestrekkene blant deltakerne i TV-programmet «Luksusfellen» er at få av dem opplevde at foreldrene snakket med dem om penger . Det var bare noe man måtte finne ut av selv. Det går ikke alltid bra.

Les også: Hallgeirs pengeråd til konfirmanten og gjestene

Tre typer foreldre

Samtaler om forbruk og penger er dessverre mangelvare i norske hjem. Førsteamanuensis Ellen Nyhus ved Universitetet i Agder gjennomførte intervjuer med over 500 foreldre til 9.-klassinger. 82 % oppfordret aldri eller sjelden barna til å følge med på eget forbruk, og svært få oppmuntret til sparing. Dette er alarmerende tall.

Foreldrene i elevundersøkelsen ble så plassert i tre forskjellige grupper:

  1. De autoritære er opptatt av mye kontroll og krav til barna
  2. De ettergivende setter få grenser, men viser mye emosjonell støtte
  3. De bestemte har tydelig grensesetting, men er også åpne for å høre hva barna selv mener

Forskerne fant at ungdom med foreldre som hørte hjemme i gruppen for bestemte var mer opptatte av å følge sine plikter, de var flinkere til å kontrollere forbruket og klarte å spare. Ungdom av kontrollerende eller ettergivende foreldre hadde langt lavere score for evne til å kontrollere utgifter.

Skal du gi barna sunne pengevaner, kan det altså virke som om løsningen ligger et sted mellom den strenge og den ettergivende stilen.

Les også: Spar smartere til barna

Barn som får tydelige grenser og eget ansvar blir flinkere til å spare og å holde kontroll på pengene sine – Hallgeir Kvadsheim

Ikke stol på skolen

Dessverre er det lite privatøkonomi på læreplanen i norske skoler. Gjør jobben selv. Lær barna enkle økonomiske sammenhenger: Hvor kommer egentlig pengene fra? Hvorfor setter man penger i banken? Hvorfor er det smart å spare?

Jeg sitter definitivt ikke med fasiten for hvordan denne opplæringen skal foregå. Det fins mange veier til sunt pengevett. Først og fremst vil jeg understreke at du er barnas forbilde, også når det gjelder økonomi. Dine holdninger til forbruk og sparing smitter over på barnet.

I tillegg kan du vurdere om disse rådene er noe for deg:

Les også: Russ i hus? Da bør du lese dette

Ukepenger

Det er kanskje mest naturlig å starte med ukepenger når barna begynner på skolen. Da må de samtidig få lov til å bruke en del av summen på det de selv ønsker, selv om dere ikke helt ser poenget med at Lisa skal ha enda en pakke med fotballkort.

Tjene mer

Ukepengene trenger ikke å utgjøre mer enn 10–20 kroner når barna ennå er små. Samtidig er det fint om de har mulighet til å tjene mer – hvis de for eksempel støvsuger stua eller måker snø.

Da skjønner de kanskje også bedre at man som foreldre heller ikke kan kjøpe absolutt alt familien vil ha. Det er en sammenheng mellom det man tjener og det man kan bruke.

Les også: Hallgeirs beste tips for ferie- og skattepengene

Bankkort

Flere banker har begynt med bankkort også for barn i 10–11-årsalderen. Vi er på full fart mot et kontantløst samfunn, og Norge og Sverige er blant landene hvor utviklingen går raskest. Det er mange fordeler med at kontantene forsvinner, men det gjør ikke økonomi mindre abstrakt for barna. Dette er en stor utfordring, mener jeg.

Sparegrisen

I stedet for å klage over denne utviklingen, kan man også på dette feltet bruke ny teknologi på en innovativ og morsom måte. Det fins for eksempel sparegriser som kombinerer det fysiske elementet med en app som lar foreldre, besteforeldre og andre sette inn penger på «grisen». Danske Ernit er ett eksempel, og det utvikles lignende konsepter i Norge.

Svenske Gimi er en slags lommepenge-app, som gjør det gøy for barna å foreslå små arbeidsoppgaver. Selv er jeg involvert i den norske spareappen Spiff, som i større grad er rettet mot dem over 18, men som også kan brukes til barnesparing.

Dette er eksempler på hvordan man kan skape en sammenheng mellom det å tjene og bruke penger. Når kortene overtar for kontantene, blir det nemlig enda mer utfordrende å forklare barn at penger ikke bare dukker opp automatisk. Man må jobbe for dem.

Les også: Bruk ungdomskort i utlandet

Matte

Det er fint å kombinere penger og matte: Legg igjen kortet hjemme, ta med mynter og sedler i butikken og la barna finne ut hvor langt for eksempel en 200-lapp rekker.

Teenage boss

Hvorfor ikke bytte roller? Bruk modellen fra TV-programmet «Teenage boss», hvor tenåringer fikk styre familiens økonomi i en uke eller noen dager. La ungdommen sette opp handlelister og se hvor langt pengene rekker i matbutikken.

Les også: Dette må du vite om barn og bankkort

Frikort

Husk at de unge kan tjene inntil 55 000 kroner årlig uten å betale ett øre i skatt.

Av økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim

Les mer om barneforsikring

Takk for at du engasjerer deg i saken! Husk at dette er et åpent kommentarfelt, hvor du ikke må dele personlige/sensitive opplysninger. For henvendelser knyttet til ditt kundeforhold hos Gjensidige ber vi deg ta kontakt med oss på gjensidige.no, eller på telefon 915 03100.

Fordi vi ønsker en god, saklig debatt her på godtforberedt.no forbeholder vi oss retten til å slette innlegg som er ulovlige, krenkende eller på annen måte upassende.