…og få flere tusen kroner mer å rutte med som pensjonist. Her er Hallgeir Kvadsheims sparetips.

Når du er ung, er ikke sparing til pensjon det du er mest opptatt av. Men når du jobber, sparer arbeidsgiveren din for deg. Hver måned puttes en prosentsats av lønnen din inn i en «pensjonslommebok» som du får åpne når du blir pensjonist.

Det du likevel bør tenke på i dag, er hvordan disse pengene forvaltes. Det har nemlig stor betydning for verdien på pensjonslommeboken din. Du kan selv bestemme om dine pensjonspenger skal plasseres med lav risiko (mest rentefond), høyere risiko (mest aksjefond) eller en kombinasjon av disse (balansert profil).

De fleste bedrifter velger balansert profil for sine ansatte. Men på fem minutter kan du sørge for at du får mye mer å leve av som pensjonist.

Les mer om pensjonsprofiler

4 000 kroner mer i måneden

Eksempel: Jeg tar utgangspunkt i at Kari er 30 år og tjener 400 000 kroner i året. Hun regner med å jobbe til hun blir 67 år, og pensjonen skal fordeles på 15 år. Jobben setter av 5 % av lønnen til innskuddspensjon.

Hva blir resultatet? Hvis Karis jobb har valgt en balansert profil med 50 % aksjer, vil hun kunne få rundt 7 800 kroner i måneden som pensjonist. Men hvis jobben velger 100 % aksjer, vil hun kunne få over 12 000 kroner. Forskjellen på selve avkastningen i de to profilene er bare et par prosentpoeng, men over tid utgjør den over 4 000 kroner. Per måned! Utbetalingen fra folketrygden kommer i tillegg. (I eksempelet har jeg tatt hensyn til inflasjon og lønnsvekst.)

Ulempen med aksjer er at kursene og avkastningen kan svinge mye. Men hvis du er mellom 20 og 30 år i dag, skal pengene stå i «banken» i pluss minus 40 år. Da vil nedturene i sum være langt kortere og mindre enn oppturene i aksjemarkedet. Ha derfor maks i aksjer!

Les også: Hallgeirs beste tips for ferie- og skattepengene

Alderstilpasset profil

Flere pensjonsleverandører, blant annet Gjensidige, bruker i dag et nytt alternativ: alderstilpasset profil. Når du for eksempel er 25 år, er det maks aksjer som gjelder. Etter hvert som du blir eldre, flyttes midlene gradvis til rentepapirer som gir lavere risiko.

Fordelen med alderstilpasset profil er at risikoen justeres automatisk i henhold til alderen din. Men du står fritt til å velge en annen profil hvis du for eksempel vil beholde en høyere aksjeandel når du blir 40, 50 eller 60 år.

Les også: Pensjon er egentlig ikke så vanskelig

Privat sparing

Den samlede pensjonen din består av utbetalinger fra folketrygden og innskuddspensjon («jobbpensjon»). I tillegg velger mange å spare til pensjonen sin på egen hånd. Når du sparer privat, må du også tenke på sammenhengen mellom risiko og avkastning. Er du under 30 år, og du har penger som du kan legge av til pensjon (se mine spareråd under), bør du velge 100 % aksjer.

Mange fondsforvaltere tilbyr alderstilpasset profil også til privatpersoner. Det kan være fornuftig, men sjekk at du ikke må betale høyere gebyrer på slike spareprodukter sammenlignet med vanlige aksjefond.

Hva er forskjellen på rente- og aksjefond? Les vår fonds-ABC

Slik sparer du på egen hånd:

  • Når du er under 30 år, bør du velge boligsparing. Prioriter BSU-kvoten på 25 000 kroner hvert år til du har spart opp maksbeløpet på 300 000 kroner.
  • Bli kvitt dyre lån: Begynn med kredittkort og forbrukslån, deretter billån og boliglån. Ikke betal ekstra på studielånet (se under).
  • Har du allerede kjøpt bolig? Prioriter nedbetaling av lånet slik at det utgjør maks 75 % av boligens markedsverdi. I mange banker får du bedre betingelser hvis lånet er 75 % eller mindre av boligverdien.
  • Har du en bufferkonto? Du bør ha 1–2 månedslønner tilgjengelig for uforutsette utgifter.
  • Penger til overs? Hvis du har gjennomført punktene over og har penger til overs hver måned, kan du gjerne sette dem av til langsiktige sparemål, som for eksempel pensjon. Velg aksjefond.
  • Har du studielån? Ikke betal ekstra, men følg Lånekassens nedbetalingsplan. Bruk heller ekstra midler på bolig- eller pensjonssparing.

Les mer om banksparing