Mosjonisten Petter Hveem (50) er en av stadig flere som tråkker til året rundt. Her er hans råd til deg som vurderer å bruke sykkelen vinterstid. 

Parkerer du tohjulingen i den mørke årstiden? Når høstmørket har senket seg og vinteren er i anmarsj, havner mange sykler i boden. Petter Hveem er en av dem som tar pedalene fatt hele året. De siste tre vintrene har 50-åringen fra Tønsberg syklet til og fra jobben i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

At stadig flere gjør som ham, bekreftes av tellinger utført av Oslo kommune. De viser en kraftig økning i antallet som bruker tohjulingen sin i den mørke årstiden. Fra Bergen meldes det om samme fenomen.

Gratis og miljøvennlig

Hveem mener vintersykling har mange fordeler.

– Det er fint å kunne bruke de daglige transportetappene til å skaffe seg gratis mosjon. Det gjør seg i en travel hverdag, sier han og forteller at sykkelturen også er en anledning til å sortere tanker før og etter jobb.

– I tillegg gir jeg et lite bidrag til folkehelsen og miljøsaken, og sett fra sykkelsetet er soloppgangene virkelig flotte! At jeg sparer penger og rett som det er kan sykle rett forbi bilkøen, er en fin bonus, smiler Hveem.

Se også: Slik kan ny teknologi påvirke folkehelsen i fremtiden

Det sitter i hodet

Stort sett er det fine forhold for vintersykling i Hveems hjemby, også i vinterhalvåret. Men når det regner sideveis eller har falt ti centimeter nysnø, kan det være tungt å sette seg på sykkelen.

– Det kan være krevende å skulle trosse vinterføre, vind og minusgrader. Det hender at tohjulingen blir stående på grunn av værforholdene eller fordi andre praktiske ting kommer i veien. Jeg prøver likevel å sykle nesten hver dag. Ellers er jeg redd for at det komfortable i et oppvarmet bilsete ville fristet stadig mer, sier Hveem.

Han peker på at det ofte kreves litt ekstra motivasjon og viljestyrke å sykle vinterstid. Skal vanen opprettholdes over tid, må den «automatiseres», ifølge mosjonisten.

– Min erfaring er at det fungerer best når rutinen sitter i ryggmargen. Jeg velger sykkelen nærmest automatisk, noe jeg tror kan være et poeng når man skal holde fast ved en vane som strider mot det som er mest behagelig, filosoferer han.

Les også: Dårlige unnskyldninger for å ikke bruke refleks

Passer for alle

Fagsjef Mats Larsen i Syklistenes Landsforening sier det ikke trenger å være spesielt krevende å sykle på vinterføre.

Mats Larsen i Syklistenes Landsforening

– Mange steder i landet vil høsten og vinteren normalt by på forhold som de fleste kan beherske. Vintersykling er ikke bare for treningsentusiaster. Sykkelen er et fint fremkomstmiddel også for oss som sykler fra A til B, for eksempel i forbindelse med jobb, sier han.

Eksperten minner samtidig om at du må være ekstra oppmerksom på at vær- og føreforholdene kan være utfordrende.

– På høsten blir underlaget mindre forutsigbart. Den ene dagen er kanskje sykkelfeltet fullt av gult løv, som blir veldig sleipt når det er vått. Den andre dagen er det kanskje frost. Jo lenger ut på høsten vi kommer, jo større blir behovet for å legge om til piggdekk, sier Larsen.

Han påpeker at myndighetene har ansvar for å sikre at syklistene får så trygge forhold som mulig.

Les også: Trygg på to hjul i svingen

Bedre veigrep

Gode piggdekk kan koste en del, men  holder ofte i flere år. Pigger gir økt fremkommelighet og sikkerhet.

De fleste sykler egner seg for vintersykling, ifølge Syklistenes Landsforening. Det viktigste er at man sitter komfortabelt, og at det er plass til piggdekk, som gir godt veigrep på is og hardpakket snø. I tillegg anbefales ordentlige skjermer som beskytter mot søle og vann.

– Vinteren gir økt slitasje på sykkelen. Derfor er det smart å vaske bort skitt og veisalt jevnlig, samt smøre kjedet og andre bevegelige deler. Det gir en bedre opplevelse og øker sykkelens levetid, opplyser Larsen.

Les også: Lov og rett på fortauet

Utstyrsrace

Sykling har i høy grad et materielt aspekt. Blir man bitt av basillen, kan man velge og vrake blant avansert og kostbart utstyr.

Ifølge Petter Hveem er det fullt mulig å holde seg innenfor et nøkternt budsjett.

– Sykkelklær er komfortable og holder meg passe varm, sier Petter Hveem. I sekken har han alltid regntøy og en ekstra sykkelslange.

– Det er selvsagt opp til hver enkelt å bestemme hva man har behov for. Min erfaring er at man kan ha glede av syklingen uten en stor utstyrspark. Jeg har verken den nyeste eller dyreste sykkelen eller mye annet kostbart utstyr. Det som er nødvendig, kjøpes som regel på salg. Jeg legger imidlertid litt ekstra penger på bordet for gode piggdekk. I tillegg har jeg investert i en kvalitetslykt, forteller han.

Hva med bekledningen? Her er det ingen fasit, mener Hveem. Personlig foretrekker han sykkelbekledning fordi den holder ham tørr og passe varm. Buksen har vindtett front, mens jakken er isolerende og vindtett. Gamasjene holder ham tørr på beina.

Under yttertøyet bruker Hveem kun sykkelbukse og en teknisk trøye. Under hjelmen; en buff, lue eller kun ørelapper. I sekken ligger det alltid regntøy og en ekstra sykkelslange.

Les også: Er syklistene for dårlige på trafikkregler?

Tilpasser kjørestilen

Hvis det er mørkt og dårlig fremkommelighet på veien, er man fort ute og sykler. Hveem er ekstra skjerpet når han tar seg frem på vinterføre.

– Jeg er årvåken og tilpasser «kjørestilen» til forholdene. Det innebærer for eksempel lavere fart i svinger for å forhindre velt – og at man beregner økt bremselengde for både biler og sykler på glatt føre. Jeg må også sørge for å bli sett. Lys og refleksvest er en selvfølge. Safety first, understreker familiefaren.

Les også: En ekstra flott sykkel trenger ekstra god forsikring

Lykt halverer risikoen

Ifølge Trygg Trafikk er det lett å glemme at det fort blir mørkt på ettermiddagen i vinterhalvåret. Derfor er det lurt å sjekke at lykten virker før du drar hjemmefra. Organisasjonen viser til statistikk fra Transportøkonomisk institutt (TØI), som sier at lys på sykkelen halverer risikoen for å bli skadet i vintertrafikken.

– Sykkelen skal ha lykt som enten lyser fast eller blinker i gult eller hvitt. Dersom lykten blinker, skal den ha minst 120 blink per minutt. Lysene skal være tydelige på minst 300 meters avstand og skal festes på sykkelen, ikke hodet. I tillegg må du ha rød baklykt og refleks, sier fungerende kommunikasjonssjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk.

Fungerende kommunikasjonssjef Christoffer Solstad Steen i Trygg Trafikk

Han gjengir tall fra TØI, som viser at om lag 80 prosent av sykkelulykkene skjer i byer og tettsteder. Oftest skjer kollisjoner mellom syklist og bil i veikryss, avkjørsler eller kryssing av vei. Ulykkene inntreffer i stor grad fordi bilistene ikke oppdager syklistene i tide.

– Det er viktig at du sykler slik at andre ser deg. I tillegg til lys og refleks må du unngå bilførerens blindsone. Ikke ta det som en selvfølge at du blir sett, men søk blikkontakt med medtrafikanter, både syklende, gående og bilister, oppfordrer Solstad Steen.

Les mer om sykkelforsikring

Takk for at du engasjerer deg i saken! Husk at dette er et åpent kommentarfelt, hvor du ikke må dele personlige/sensitive opplysninger. For henvendelser knyttet til ditt kundeforhold hos Gjensidige ber vi deg ta kontakt med oss på gjensidige.no, eller på telefon 915 03100.

Fordi vi ønsker en god, saklig debatt her på godtforberedt.no forbeholder vi oss retten til å slette innlegg som er ulovlige, krenkende eller på annen måte upassende.