Det er mye styr med trær. De står i veien for solen, sprer pollen og kaster fra seg løv og nåler. Men felle dem? Kanskje ikke så lurt, ifølge ekspert.

Grøntanleggsforvalter Tørres Rasmussen i Link Arkitektur

En vanlig bjørk kan suge opp over 500 liter vann hver dag. Dermed kunne man tenke seg trær og busker som et naturlig flomvern i disse ekstremværtider. Hvor stor effekt har egentlig et tre i en vanlig hage?

Tørres Rasmussen, grøntanleggsforvalter i Link Arkitektur, jobber med problematikken til daglig. Han mener ett enkelt tre har liten effekt når nedbørsmengdene er store.

– Hvis du imidlertid fjerner flere trær på en tomt som ikke har godt naturlig avsig, vil det kunne merkes, mener han.

Se også: Dette kan bli fremtidens klima

Trær har mange egenskaper

Et tre suger ikke bare opp vann fra grunnen. Det kan også beskytte mot nedbør før vannet treffer bakken. Et omfangsrikt bladverk kan holde på store mengder vann, og slik bremse avrenningen betraktelig. Dette demper igjen presset på sluk og drenering.

– Hvor står du når det regner, spør Rasmussen, og svarer selv. – Under et tre, selvfølgelig.

Som tomte- og huseier må du vurdere ulempene med et tre opp mot fordelene. Rasmussen minner om at trær har mange gode egenskaper vi ikke alltid tenker over. De gir ly for vind og binder støv og annen forurensning. I tillegg virker de lyddempende.

– Dessuten, forteller den sertifiserte trepleieren, er det bevist at trær har en beroligende effekt på mennesker. Trær og annen vegetasjon spiller for eksempel en viktig rolle i psykiatrien og har betydning for antall liggedøgn på sykehus, opplyser han.

Les også: Ekstremvær i vente?

Ett av mange blågrønne tiltak

Et tre kan med andre ord ha terapeutisk virkning. Men som tiltak mot stadig hyppigere ekstremvær, bør det være ett av mange. Det offentlige Norge forbereder seg på somre med mindre nedbør, men mer voldsomme regnskyll. I tillegg forventes mildere og mer fuktige vintre. Privatpersoner bør også forberede seg på utviklingen, fremholder Rasmussen.

– Tiltak som kan øke infiltreringen, altså opptak av vann i vegetasjon og grunn, står øverst på lista over blå-grønne tiltak. I dette spiller vegetasjon – trær, busker og andre planter med stort vannopptak – en viktig rolle. Du bør også sørge for nok områder med såkalte permeable masser. Det betyr masser som vannet kan trenge ned i. Det er for eksempel bedre å gruslegge oppkjørselen enn å asfaltere den, sier han.

Les også: Vannskader for mer enn en halv milliard kroner

Godt gammelt jordsmonn

Den beste permeable massen er originalt jordsmonn. Jo tykkere lag, jo bedre. Grunnen er at jordsmonn som har fått bygge seg opp gjennom årtier og kanskje århundrer, både tar opp og holder bedre på vann enn nylagt masse. Derfor er det å beholde eksisterende jordsmonn, i tillegg til trær, holdt for å være et meget godt blå-grønt tiltak, informerer grøntanleggsforvalteren.

– Som boligeier bør du også legge merke til at noen slike tiltak allerede er lovpålagt. Du kan for eksempel ikke sende vann fra takrennene dine rett ned i kloakken, men finne en alternativ løsning, sier Rasmussen.

Les også: Slik kan du forberede deg på regn og flomfare

Tre eksempler til mulig etterfølgelse

Alternative løsninger finnes. Ett eksempel, som anbefales av blant andre Oslo kommune, er å samle opp vann fra takrennene. Dette kan du bruke til vanning av plen og planter. En annen mulighet er et såkalt regnbed. Enkelt sagt innebærer det at du fører overskuddsvann til en forsenkning i hagen med nøye utvalgte planter.

Få varsel på SMS

Har du forsikret bil, hus eller hytte hos Gjensidige? Da får du uværsvarsel på SMS, slik at du kan unngå unødvendige skader og andre problemer.

Les mer om uværsvarsel

– Et tredje eksempel er bruk av grønne tak, noe nordmenn kjenner fra hyttefelt over hele landet. Nå prøves dette i økende grad ut på eneboliger og andre bygninger. Håpet er at beplantede tak skal ha samme egenskaper som det en trekrone har, det vil si ta opp vann slik at dreneringen ikke blir overbelastet, forklarer Rasmussen.

Les også: Unngå skader på hus, båt og hytte i vinter

Trær også til besvær

Tømrer og rådgiver i Gjensidige, Simon André Olsen, har bred erfaring med skader som oppstår på grunn av overvann.

Tømrer og rådgiver i Gjensidige Simon Olsen. Foto: Sverre Christian Jarild

– Overvann er en av vår tids største utfordringer for bygninger. Derfor er bruken av vegetasjon som skadeforebyggende tiltak spennende, mener han, og fortsetter:

– Samtidig vet vi som jobber med forsikring at trær og annen vegetasjon er en gjenganger når det gjelder boligskader. Dette er kunnskap du også bør ha som boligeier, slik at du kan redusere skadepotensialet som trær representerer:

1) Løv og barnåler fra trær kan tette sluk og demme opp taktekking og takrenner. Vær derfor påpasselig med å se over og rense så du unngår lekkasjer.

2) I uvær kan trær velte over folk, hus, hytter og biler. Greiner som brekker kan også gjøre stor skade. Et sykt eller råttent tre utgjør naturligvis en større risiko enn et som er friskt. Be fagfolk vurdere et tre du tror kan utgjøre en risiko. Ikke overvurder egne evner i forbindelse med felling. At folk gjør skade på hus, hytte og/eller seg selv i forbindelse med trefelling, er et kjent fenomen.

3) Et tre har et enormt nettverk av røtter, som kan gjøre skade på kloakkrørene som leder ut fra huset. Røtter kan bryte seg tvers gjennom et kloakkrør og fremskynde utskiftningen av dette med mange år.

Les mer om bolig- og innboforsikring